Det er utrolig morsomt å være med hunden på jakt! Å kunne se det hunden har sett i løpet av jaktdagen gjør jakten mer moro, det er en glede for hundeeier og andre jaktinteresserte personer. Vi har testet forskjellige vester, men det er Bearskin Dogvest som er best både med tanke på pris, kvalitet og stabilitet.
Det er mange ganger det skjer ting under jakten som man ikke helt kan forklare, men nå som man kan se det hunden ser så gir alt mening. En gang hunden snudde mens den jaget rev så viste det seg at den ramlet ned et berg og gikk derfor tilbake, men når den kom tilbake så kunne ikke vi se tegn til skade eller på noen måter forklare hva som hadde skjedd. Med Bearskin Dogvest kunne vi se hva som hadde skjedd, mysterie løst. I tillegg kan man lage film av sin hobby.
Jaktfilm med det lille ekstra
Å lage film av sin hobby og kunne vise alt fram til sine venner er moro. Veldig mange jegere liker også å se andres filmer, så det finnes mange gode grunner til å filme under jakten. Når man filmer så blir det selvfølgelig mye «tomt» film fordi kamera filmer hele dagen, men filformatene er enkle å redigere slik at man får plukket ut høydepunktene. Etter mange jaktturer med kamera på hunden kan man enkelt lage en svært interessant film som skaper stor entusiasme blant andre jegere. For hundeinteresserte personer som oss i Norvilt er slike filmer svært interessant.
Bearskin Dogvest V2
Bearskin Dogvest har god passform og byggematerialet er bra. Det er god lufting for hunden og vesten sitter godt på, men man er nødt å ha motvekt til kamera eller to likens kameraer på samme vest. Hvis man bruker to like kameraer på vesten så får man med seg alt som skjer under jakten, uansett hvilken vei hunden står. Bearskin hundevesten har nemlig kamerafeste på begge sidene. Man må likevel kjøpe kamera ”cage” som man setter kamera oppi.
Selvfølgelig kan alt forbedres når det blir sett av en perfeksjonist, men av tilgjengelige hundevester føler man at denne vesten kommer nærmest de kravene jegere har til slike vester.
Passer alle typer hundepeilere
Vesten har også plass til GPS på ryggen og den anbefaler vi å bruke i tilfelle vesten med to kameraer slites løs under jakten. Da kan du i alle fall finne igjen vesten. På Bearsin Dogvest passer alle GPS typer, det er enkelt å få det på plass og det sitter bra. Det er litt uheldig å ha vekt så høyt oppe med tanke på balanse, men det har vist seg å være helt greit.
Produsenter lager utstyr man ”bare må ha” hele tiden, utstyrshysteriet kjenner ingen grenser lenger, men en produsent har satset på utstyr som faktisk reelt gjør livet enklere for en jeger! Vi snakker selvfølgelig om Bearskin.
De som jakter rev med hunder drar med seg et last av utstyr som gjør det mulig å se hunden, å kommunisere med jaktlaget og være effektiv på jakt. Vi har ofte tenkt at det hadde vært kjekt å ikke måtte dra med seg så mye utstyr, fordi man ser ut som en soldat i Afganistan med alle antenner og kabler som slenger rundt på jegeren. Den tiden er nå forbi, fordi nå behøver vi kun mobiltelefon i lomma og så jakter man uten begrensninger.
Bearskin B-Bark hundepeiler
Har du mobiltelefon så kan du spore B-Bark. De fleste har alltid mobiltelefon med seg, så nå behøver man ikke lenger ekstra enheter for å peile hund, peile jaktlaget og kommunisere med jaktlaget. Ti mann bruker normalt rundt 70 000 på jaktradio, hundepeilere, kart og minnekort. Hvis man kjøper B-Bark i stedet så bruker jaktlaget totalt rundt 11 000 kroner og da har man det absolutt beste kartet, sikker kommunikasjon og økt sikkerhet under jakt. Vi har brukt B-Bark i 200 jaktdager og vi er blitt totalt hekta.
Se og kommunisere med jaktlaget
Med B-Bark kan man se andre personer i jaktlaget og det øker sikkerheten. Ingen behov for jaktradio lenger, nå ser man folks posisjon og kan kommunisere via interne meldinger i B-Bark systemet. Rekkevidden er ubegrenset, men man må ha mobildekning og det har jo 95 % av Norge. Kommunikasjon via B-Bark er også bedre fordi kun jaktlaget kan se meldingene som sendes, så det blir aldri kaos på radionettet. Meldingssystemet kan bli bedre, vi har ofte brukt Facebook gruppechat for å kommunisere 100 % lydløst i skogen.
Waypoints og jaktfelt
Jaktlaget kan også sette opp waypunkter (poster) og jaktområde på forhånd, så kan jaktlaget enkelt laste ned disse når jakten starter. Dermed blir det lekende lett å finne fram til sin post. Under jakten kan også personer i jaktlaget sette opp waypunkter fortløpende og disse kan også lastes ned til alle brukere, så dette effektiviserer jakten betraktelig. Jaktterrenget kan også tegnes inn på kartet og det kan settes opp alarmer hvis hunden går ut av jaktområdet.
Ubegrenset rekkevidde
Siden B-Bark bruker mobilnettet og satellitt så har man ubegrenset rekkevidde. Hunden behøver nesten ingen dekning for å sende sin posisjon, vi har mange ganger erfart at den sender på områder hvor det ikke skal være dekning. Der gjør at man kan se hunden og jaktlaget uansett hvor langt unna de er. Hvis den ikke har dekning så lagrer den sin posisjon og sender hele sporet umiddelbart når den har dekning igjen.
Verdens beste losindikator
Når hunden finner vilt og begynner å lose så endrer streken seg på hundepeileren, så nå ser man tykkere og eventuelt annen farge på streken. Det er utrolig nyttig om hunden er så langt unna at man ikke hører den lenger, fordi det gjør at man kan være forberedt når losen går og dette fører ofte til at man får skutt viltet enklere. Man kan også sette alarm om losen pågår bestemt antall minutter, noe som gjør at man ikke behøver å følge med på hundepeileren hele tiden.
Nyttige alarmer
Det er utrolig nyttig å sette alarmer i B-Bark systemet. Hvis man jakter med fuglehund så kan man sette alarm for stand og bestemme hvor lenge hunden skal stå i stand før man får beskjed. Dermed slipper man at standvarsel går av hver gang hunden pisser eller driter. Det kan også settes alarm hvis hunden går utenfor bestemt område eller hvis den begynner å lose over bestemt antall minutter. Vi skulle gjerne ønske at alarm systemet ble forbedret slik at alarmer foregår inne i app i stedet for SMS, men det kommer vel.
Mulighet for å endre innstillinger fortløpende
Noe av det beste med B-Bark er det at man kan endre innstillinger fortløpende, fordi det gjør at man kan ha 30 sekunder oppdatering når det ikke skjer noe og så skru til 5 sekunder oppdatering når losen starter. Samtlige innstillinger kan endres fortløpende under jaktdagen og på den måten kan du spare enormt mye strøm samtidig som du finjusterer enheten til jakten. En enkel beskrivelse er at B-Bark er som å kjøre en bil, man kan starte i første gir og så gire oppover ved behov. Det er trasig å kjøre bil med kun et gir?
Dele jakta med internett
B-Bark tillater også deling av hundepeiler via internett. Dette innebærer at folk kan sitte hjemme på sin datamaskin og følge hunden hele jaktdagen. Hjemme kan man ikke se jaktlagets posisjoner med mindre man har B-Bark lisens på PC, men ellers ser man alt det som jaktlaget ser. Dette er en funksjon som kommer til å bli perfekt til arrangementer og jaktprøver.
I tillegg gir B-Bark muligheten til å ringe opp hunden slik at man hører hva hunden holder på med, samt snakke til hunden om man ønsker. Dette gjør at man får på en måte være med hunden på jakt og det er få ting som gjør jakten mer komplett enn å kunne se, høre og oppleve det hunden opplever.
Skaff deg B-bark hundepeiler
Gå til www.bearskin.no og klikk på B-Bark i menyen til venstre.
Lørdag 25. februar klokken 08:15 møtes vi ved fergekaia i Rotsund, fordi denne gangen jakter vi med Ungdomsjegerens revestøver Becket og vi setter pris på om folk blir med. Dette blir en David mot Goliat kamp, en ungdoms unghund mot Svensk Jaktchampion. Så langt er det Henrik Karlssons Tikka som leder Reisareven med 100 poeng, Emil selv er selvsikker og mener at 2. rev skal han også klare, men han skal gjøre det mye raskere enn Henrik. Tiden får vise, spennende blir det uansett.
Vi publiserer B-Bark lenke på Facebook slik at alle kan følge med på Becket live under hele jaktdagen.
Lørdag 29. oktober åpnes Reisareven 2016 av ingen ringere enn Akki’s Valla med Tore Strøm som hundefører og Nordreisa Jeger- og Fiskerlag stiller med skyttere under jakten. I år handler det om å skyte flest mulig rev for hunden i løpet av en jaktdag og de som ikke har mulighet å delta som skytter kan følge hunden live på nettet ved bruk av PC/Mac, mobiltelefon eller nettbrett.
Reisareven kjøres i gang fjerde gang og denne gangen har vi stor tro på at det vil bli mer jakt enn noen ganger før. Nordreisa Jeger- og Fiskerlag er arrangør av Reisareven i 2016 og formålet i år er at så mange som mulig skal få muligheten til å skyte rev for hund i los. I år er det ikke bare en helg med jakt, nå er det en dag per jakthund som stiller opp og oppnår vi 20. hunder i løpet av sesongen så betyr det 20. jaktdager for oss som liker jakt. Du kan lese mer om Reisareven ved å klikke på denne lenken.
Akki’s Valla jaktlaget
Valla er en Russisk Støver som er godt kjent i Nordreisa. Den har tidligere deltatt under Reisareven og kom også på 8. plass under NM for støvere. Hun er jakt champion på både rev og hare, men den foretrekker oftest rev hvis muligheten er der. Jaktlaget består av Tore Strøm (eier), Peder Flesjø, Anders Birkelund og Robin Isaksen. Så håper vi at mange i Nordreisa Jeger- og Fiskerlag også stiller opp som skyttere for å få skutt så mange rev som mulig.
Følg med live
Nordreisa Jeger- og Fiskerlag benytter B-Bark hundepeilere fordi man kan se hele jaktlaget live på mobiltelefonen, samt fordi ungdom med mobiltelefon også kan spore hunder uten å investere dyr hundepeiler. Det spesielle med vårt system er at folk kan sitte hjemme og følge med på hundepeileren live. Vi vil publisere live feed fra Reisareven samme øyeblikk som hunden slippes.
Blandingshunder er avlet utelukkende fra foreldrenes egenskaper fra et subjektivt ståsted i håp om å skape avkom med det beste fra begge foreldrene. Mange lykkes med det, men det er likevel viktig å tenke på jaktegenskaper, helse og videreføring av linjer.
BILDE 1: Hank fra HolHound kennel, en blanding mellom Doberman og støver(e).
Først og fremst er det viktig å kjenne til utrykkene innavl, linjeavl og utavl. Innavl er det som gir raskest genetisk framgang fordi egenskapene du selekterer på låses fast. Problemet er at andre negative egenskaper også låses fast og at genetisk variasjon i rasen minsker. Linjeavl (søskenbarn og lavere innavlsgrad) gir forutsigbarhet men innavlsgraden bør være lavere enn gjennomsnittet i rasen. Utavl (ingen slektskap mellom foreldredyrene) gir mindre forutsigbarhet men minsker også innavlsgraden i rasen. Hvilken grad av innavl det er i et kull er viktig. For at en rase skal være bærekraftig og ha avlsmessig framgang må innavlsgraden holdes så lav som mulig. Det hviler et ansvar på oppdrettere av renrasede hunder å sørge for dette for å lage sunne, friske og velfungerende valper som blir bedre enn sine foreldre..
Dette emnet er svært komplisert, jo mer man lærer om det desto flere spørsmål har man. Vi ønsker ikke å virke negativ eller skrive nedlatende om noen, men vi må forholde oss til fakta. Det vi forsøker å svare på er om det er sjansespill å blande raser eller om det faktisk er lønnsomt å satse på blandingshunder.
Rasehunder er som hus fra huskatalog, de passer ganske bra til de fleste. Blandingshunder er som arkitekthus, de er tegnet til noen med spesielle behov. Kilde: Holhound kennel
Det første man må være klar over med blandingshunder er at det på en måte kan sammenlignes med utavl siden det ikke finnes slektskap mellom hundene og dette medfører uforutsigbarhet selv ved avl av rasehunder, så hvis man benytter forskjellige raser i tillegg så vil forutsigbarheten være tilnærmet lik null hva egenskaper angår. Noen valper i kullet kan få de rette egenskapene, men variasjonen vil være stor og sannsynligheten liten.
BILDE 2: Blanding mellom hvit Schäferhund og vanlig Schäferhund
Dersom jakthundbestanden i økende grad består av blandingshunder vil muligheten til å måle den avlsmessige framgangen bli minkende siden enkeltindividenes egenskaper både på helse og jakt ikke kan registreres i en database. Det går ikke å lage statistikker og vi mister oversikten over individene og deres prestasjoner. Jaktprøver og utstillinger er verktøy for å måle en hunds avlsverdi. Prøvene skal gi en vurdering av arvelige egenskaper. Til slutt sitter man med en avlsbase hvor man ikke får noen som helst oversikt over egenskapene de nedarver til neste generasjon. Da blir det veldig stor variasjon hos avkommene og forutsigbarheten blir enda mindre. Hvorfor satses det så mye på blandingshunder i Norge?
En av grunnene til å satse på blandingshunder er økonomi, fordi det ligger mye mer penger i avl av blandingshunder enn rasehunder. Man behøver ikke å ta hensyn til avlsråd eller NKKs retningslinjer for avl. Man behøver ikke å ta hensyn til sykdomshistorikk eller jaktegenskaper fra de forskjellige linjene ved avl av blandingshunder, noe som heller ikke er noe vits i fordi forutsigbarheten ikke vil gi noen som helst pekepinn på resultat av avlsprosjektet. Siden man heller ikke har lov å stille på utstillinger og jaktprøver så sparer man mange penger på det i tillegg til valperegistreringer, forsikringer etc. Valget om å avle på et individ blir overlatt til oppdretter alene og dennes kunnskaper og subjektive erfaring. Dessuten er det ingen begrensninger i hvor mange ganger samme tispe kan parres. På kort sikt ligger det derfor mye mer penger i blandingshunder enn rasehunder. I tillegg har mange hørt at blandingshunder har bedre helse enn rasehunder?
Hundens helse
Det er bare en myte at blandingshunder har bedre helse enn rasehunder, fordi når man blander to raser kan valpene arve defekter og sykdommer fra begge rasene og sannsynligheten for sykdommer blir ikke mindre. Hvis man blander veldig mange forskjellige raser kan valpene arve enda flere forskjellige defekte gener. Når kontrollen på foreldrenes helse blir dårligere er det sannsynlig at det kommer flere syke valper. Hvis man bruker to hunder av samme rase til avl så har man oversikt over linjene både når det gjelder jaktegenskaper og det vi kan undersøke på helse, det gjør at man enklere kan luke ut eventuelle kjente defekter. I dag finnes ingen helseregister for blandingshunder som kan brukes ved avl, veterinær blir da ofte en nødløsning i stedet for en del av det å være oppdretter.
BILDE 3: Blanding mellom Finsk spets og Norsk elghund grå
Når det gjelder rasehunder så stilles det en rekke krav fra avlsråd, NKK og valpekjøpere. Selv om det koster en del penger så får man større kontroll over helse, jaktegenskaper og eksteriør i forhold til rasestandard. Hvis det er påvist sykdom eller defekt hos en hund så blir den ikke brukt til avl og dermed er det mindre sjanse for arvelige sykdommer. Selv om rasehunder ikke nødvendigvis er friskere hunder enn blandingshunder så har man bedre sjanse å unngå sykdommer ved parring av friske hunder. Det er tryggheten man får ved kjøp av rasehunder.
Når det gjelder hundenes jaktegenskaper, så har man vel langt bedre oversikt?
Jaktegenskaper
Hos blandingshunder er det utelukkende subjektiv vurdering i forhold til antall felte vilt som gjelder i stedet for en nøytral tredjepartsvurdering. Det er ikke mulig å gå jaktprøve med blandingsstøvere, så derfor er det ikke mulig å få en nøytral tredjepart til å vurdere hunden etter samme regelverk som alle andre hunder og få resultatet registrert på hunden. Det store spørsmålet er likevel om hvilke egenskaper som nedarves ved avl?
BILDE 4: Ekte gatemiks
Det er nemlig ikke slik at det utelukkende er de ”gode” egenskapene som nedarves ved avl. For hundeeieren er det ofte vanskelig å vurdere egen hund, man ser nemlig ikke noen ”negative” egenskaper og man er ofte mer tilgivende. Likevel er det viktig å vite at valper like gjerne kan arve eventuelle negative egenskaper fra sine foreldre.Ved blanding av to gode støvere av forskjellige raser innebærer ikke dette at valpene utelukkende arver foreldrenes gode egenskaper. Jaktegenskap er ikke gitt av ett gen heller, det er snakk om mange forskjellige gener som enten kan arves sammen eller som kan splittes opp og blandes vilkårlig. I tillegg er miljø en meget stor faktor når det gjelder hundens mulighet til å bli så god som den har potensiale til å bli.
Rasehunder har også forskjellige egenskaper innad i rasen, så det blir nesten det samme som med blandingsstøvere om man skal drive avl med kun subjektiv vurdering av jaktegenskaper. Jaktprøver er derfor viktig for alle som skal drive med avl, fordi dette gjør at man får en objektiv vurdering av hundens jaktegenskaper og mentalitet. Jaktprøver er et viktig verktøy for jakthunder og de eneste som undergraver jaktprøver er personer som selv ikke har gode nok hunder til å delta.
Videreføring av blandingshunder
Selv om veldig mange som driver med blandingshunder gjør en god jobb med få finne hunder som har de rette egenskapene, så er det dessverre slik med blandingshunder at variasjonen hos avkommene er meget stor og forutsigbarheten er veldig lav. Vi mener ikke at det ikke er mulig å få gode hunder av blandingshunder, men vi mener er at det er lite sannsynlig at valpene arver en perfekt blanding av foreldrenes jaktegenskaper og samtidig kan valpene arve defekter fra flere raser. Noen valper blir nok gode i hvert kull, det er bare veldig vanskelig å vite hvilke egenskaper de forskjellige valpene faktisk har arvet før de er gamle nok til å starte sin karriere.
BILDE 5: Collie og Whippet blanding
Det må likevel sies at selv om flere lykkes brukbart med blandingshunder så er det ikke før disse valpene brukes til avl at de største utfordringene oppstår. Variasjonen hos avkommene blir enda større og forutsigbarheten enda mindre. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange blandingshunder som har helseproblemer eller mangler jaktegenskaper, men nå som prisen på blandingsvalper ikke er lavere enn valper etter rasehunder så er risikoen litt for stor i blandingshunder. En kan kjøpe en American Foxhound valp etter gode linjer til samme pris som en blandingshund og det gir langt bedre forutsigbarhet hva helse, jaktegenskaper og videreføring av linjer angår.
Det er et visst antall jegere i landet som har støvere. Ergo er det et gitt antall hunder det er plass til. Jo flere som har blandingsstøvere jo færre blir det som har renrasede støvere. Dette gjør at det blir en mindre avlsbase i hver rase og en økende innavlsgrad i raser som allerede sliter. Det er allerede gjort tiltak for å bedre avlsbasen hos de støverrasene som sliter mest. Hvor går veien videre når det ikke er flere renrasede hunder å falle tilbake på? Eller ingen oversikt over hvilke hunder som presterer hva og alle oppdretterne sitter på hver sin tue..
Konklusjon
Det finnes en rekke vanvittig gode blandingsstøvere. Noen er kanskje bedre enn mange rasehunder, så vårt poeng er ikke at blandingshunder er dårlige hunder. Det vi forsøker å belyse er viktigheten av å ivareta rasehunder, forutsigbarheten det medfører og ikke minst helsefordelene. Selv om de blandingsstøvere som er gode så tror vi ikke gjennomsnittet er bedre enn rasehunder, selv ikke om man sammenligner med de aller beste blandingsstøvere mot de beste rasehundene. Hva Ola Normann til slutt ønsker å satse på får han vurdere selv, vi syns at det er viktig at alle får velge selv og håper at ingen lar seg provosere av artikkelen.
Selv om Haldenstøveren trolig er den eldste Norske støverrasen så er det ikke ofte at den nevnes i diskusjoner om rovvilthunder. Som regel snakkes det om American Foxhound, Russisk Støver, Schillerstøver, Treeing Walker osv. Er det fordi Haldenstøveren ikke er egnet til rovvilt eller er det fordi rasen er veldig liten? Thorleif Thorsen og Frode Skjærbekk har i alle fall lykkes bra med Haldenstøveren, så det var naturlig for oss å diskutere rasen med disse guttene.
For oss som følger med på revestøvere er ikke Haldenstøver ukjent, fordi de fleste har vel sett Thorleif Thorsens Haldenstøver Lissie på YouTube. At Thorleif skaffet seg Haldenstøver var litt tilfeldig, han så etter Norsk rase og i det han skulle skaffe seg valp så hadde Frode Skjærbekk kull på sin Haldenstøver. ”Jeg ville ha en Norsk rase”, sier Thorleif, men det kunne like godt ha blitt en Hygen. Det er en veldig sunn holdning som vi alle kunne ha tatt lærdom av, fordi det er viktig å ta vare på våre egne raser. Lissie er en fantastisk bra revestøver, den er passelig trang og holder passelig fart etter reven. Thorleif har også terrier i tilfelle reven skal gå i hi, noe det også ofte gjør med Lissie.
De fleste vet at Haldenstøveren er en middels stor Norsk harehund som veier under 25 kilo og er under 60cm høy, men det mange ikke vet er at det er helt unødvendig å skaffe seg Amerikanske eller Russiske hunder for å ha ren revehund. Haldenstøver stammer nemlig fra Engelsk Foxhound og disse har det litt i genene å jage rev. De som har satset på Haldenstøver til smårovvilt har lykkes veldig bra og de kan anbefale andre til å skaffe seg en Haldenstøver valp. Trolig har foxhound genene mye å si i denne sammenheng, så en ny krysning av Foxhound til Haldenstøver rasen må vel kalles en våt drøm for revejegere.
Noen få Haldenstøvere er ganske klumpete av seg i følge en Haldenstøver eier, opptil 37 kilo og rundt 60cm, noe som gir den et handicap på gaupejakt i februar i områder med spesielle snøforhold. Vi tror derimot at krysning med Foxhound fører til slanke lette hunder som takler Nordiske forhold under gaupejakt enda bedre, men når sant skal sies så finnes det allerede mange Haldenstøvere som er lette og raske hunder som takler Nordiske forhold perfekt. La de lærde strides om det, vi er i alle fall særlig spent på krysning med Foxhound og resultatet dette kan medføre for rasen.
Profesjonelle revestøvere
Avlsrådet for Haldenstøvere har bestemt at det skal krysses inn Foxhound for å videreføre rasen. At man krysser inn Foxhound vitner om at der er gode muligheter for svært gode revestøvere, samt at avlsrådet satser på rovviltjakt i stedet for kun harejakt. Det har vært en forbannelse for mange miljøer at det kun satses på harejakt og jaktprøver, fordi det påstås at det ødelegger all rekruttering. Det er nemlig vanlig at haren ikke skytes når det trenes til jaktprøver, fordi man vil ha en hund som driver lengst mulig og den eneste som har gleden av dette er eieren selv. At avlsrådet for Haldenstøver tar en slik vending vitner om spennende satsing og selv vi finner det spennende.
Avlsrådets satsing er ikke bare blitt godt mottatt av miljøet, det kan virke som om mange er skeptiske til planene. Noen syns at det er bra at ting gjøres i det offentlige og foreslår at Haldenstøver eiere involveres i større grad, mens andre igjen mener at dette burde ha blitt gjort uten å blande inn hundeeiere på sosiale medier. Hvem som har rett eller ikke er ikke enkelt å si, men kan en slik innføring av Foxhound og da spesielt American Foxhound medføre stor fremgang for Haldenstøveren som revestøver?
Tror du at Foxhound vil ta Haldenstøver rasen til nye høyder? Legg igjen en kommentar.
Høstjakten nærmer seg med stormskritt og jegere over hele Norge planlegger minnerike turer sammen med venner. Vi har også bestemt oss for å åpne for nye muligheter til en vennegjeng som ønsker å oppleve noe helt spesielt denne høsten, nemlig rypejakt i Nord!
Vi har satt opp en langhelg fra 22. – 25. september som vi tilbyr til en heldig vennegjeng på 4 – 8 personer. Alta lufthavn er under 2. timer fra Gardermoen og vi henter vennegjengen derfra torsdag 22. september og etter rask lunsj i Alta kjører vi til Norge største kommune. I Kautokeino skal vi bo i hus som ligger midt i et bra terreng for rypejakt og vi skal jakte hele helgen med hund. Søndagskveld eller eventuelt mandag kjører vi vennegjengen tilbake til Alta lufthavn og sørger for at alle kommer seg trygt fram.
Pris for langhelg kr. 1499,-
Book høstens beste eventyr allerede nå ved å sende e-post til post@njof.no eller ringe 411 22 155.
I Norge har vi veldig sansen for spesialister og det er nærmest en trend å eie flere hunder, men det er ikke alle som har mulighet å eie mer enn en hund. Det finnes derimot gode ”allround” hunder som er perfekt til oss som kun ønsker en hund som kan brukes til alt, nemlig en super allrounder.
Harehunder
Harejakt er en del av Norsk kultur og tradisjoner, jegere har utnyttet ressursene i mange generasjoner. Harehunder ble brukt til å drive haren slik at jegeren fikk skutt den og det var veldig mange som ble engasjert. Ungdom som vokste opp med harehund skaffet seg egen hund senere i livet og begynte å jakte på egenhånd.
Tiden gikk og flere begynte å bruke sine harehunder til revejakt, fordi det var en effektiv og spennende måte å forvalte smårovviltbestanden på. Noen hadde selvfølgelig brukt harehund til rovviltjakt tidligere, men jaktformen blomstret og ble populært blant unge jegere. Noen glemte harejakten og fokuserte kun på revejakt, og for harejegere var det en fordel at noen tok hånd om revebestanden.
Rovviltstøver blir født
Omsider begynte man å avle på disse hundene som jaget rev og gaupe. Det ble argumentert heftig at rovviltinteresse er genetisk betinget og det er jo delvis sant. Det er dog flere faktorer som spiller inn når det gjelder genetikk, men det er en diskusjon for de lærde. Det er derimot mer korrekt å si at avl av hunder med god psyke kan føre til gode rovvilthunder. Hundene ble avlet raskere, trangere og sterkere mentalt. Effektiviteten ble prioritert, reven skulle i hi kjapt og dermed hadde man behov for hihund for å få skutt reven. Livet med én enkel jakthund var forbi og nå behøvde man minst 2 hunder, så allrounderen var gått i glemmeboken og en hel generasjon brukte ordet ”rovviltstøver” som om det var snakk om en egen hunderase med spesielle egenskaper. I realiteten var det harehunder man snakket om..
Selvsagt fantes det fortsatt hunder som jaget langsomt og var løs i målet, slik som Schillerstøver og noen andre Nordiske raser. Disse var og er fortsatt svært populær, men spesialistene er enda mer populær.
Disse spesialistene førte med seg at det plutselig var behov for flere hunder, man behøvde minst en hihund og støver til revejakt. Deretter ville noen også jakte hare, så da hadde de en til hund, og for å effektivisere rovviltjakten så hadde de enda spisshund. Det ble veldig mange hunder på folk, mange har i dag 3 eller 4 hunder. Noen jaktet rådyr i tillegg, så da måtte man ha kortbeint hund. For de fleste passer det ikke så godt å ha flere hunder, men en allrounder ville derimot passet de aller fleste. Vi snakket med Kjell Håvard Horverak fra Kennel Råtassen, han driver med en allrounder som fortjener skryt, han driver med Dachshund.
Back to basic
Kjell Håvard har drevet Kennel Råtassen i over 20 år og hatt Dachshund i nesten 40 år, så derfor er det naturlig å snakke med han. Det er vel knapt mulig å bli mer glad i en rase enn Kjell Håvard er, det er enkelt å se at han brenner for denne rasen og det er ikke uten grunn. Riktignok har Kjell Håvard drivende Dachs og ikke hihunder, men rasen kjenner han likevel svært godt. Selv påstår han at han ikke har spesielt mye kjennskap til hihund linjer, men han kan trolig hjelpe folk å få tak i slike linjer også.
Dachsen kan brukes som sporhund, hihund og som drivende hund. Å kjøpe en Dachs er som å kjøpe en Apple Iphone, du får den i mange størrelser, utseender og funksjoner.Det er en jaktmaskin i «pocket» format. Dachs kommer i ni forskjellige versjoner, fire forskjellige hårlag og deretter tre forskjellige størrelser. Også Dachs kan du få som en litt ”spesialisert” hund til for eksempel drevjakt på klovvilt, hihund til rev og grevling osv. Vi skal ikke fokusere så mye på de mange forskjellige linjene, vi skal kun fokusere på den allsidige hunden for unge rovviltjegere som også kan tenke seg å bruke hunden revejakt både oppå og under bakken.
Hvis man eier en Dachs som brukes som hihund og til å drive reven oppå bakken, da har man som regel en trang hund som jager reven sakte. Det blir fine sløyfer og man får mange anledninger å skyte reven om man kjenner terrenget godt nok. Veldig mange rovviltjegere vil nok arrestere oss når vi kaller en Dachs for en rovvilthund og delvis har de god grunn, men for en som søker etter en hund som kan brukes til alt så er kanskje Dachs et av de beste alternativene. Du har selvfølgelig også Drever, men den fungerer ikke som hihund, samt Tysk Jaktterrier som vi har skrevet om tidligere… men som sagt, dette er en jaktmaskin i pocket format!
Nei, det går ikke veldig fort med Dachs og reven vil neppe gå i hi med det første. Det er derimot nettopp dette mange elsker, reven turer så fint og man har god tid til å postere for å få skutt den. Det er nesten som om reven leker med hunden under drev, så det blir veldig spesielt og krever en del læring før man får skutt reven. Spenningen er derimot like høy med en Dachs som alle andre hunder og hvis man ikke finner rev oppå bakken så kan man fortsette med hijakt resten av dagen.
Er det rart at Kjell Håvard fra Kennel Råtassen liker Dachsen så godt?
Hjemme er Dachsen en omgjengelig hund som er svært glad i mennesker, den har passelig størrelse og har behov for kontakt med mennesker. Den bør altså ikke stå i hundegård hele tiden, da vil den ikke trives så godt. Den tar ikke stor plass i hjemmet, ja man kan også eie en Dachs hvis man bor i leilighet i byen og kun jakter i helgene.
Bør du satse på Dachs?
Hvis du kun kan ha én hund som kan brukes til alt, ja da kan Dachs være løsningen for deg. Det er også mindre krevende å trene, prege og arbeide med en enkel hund i stedet for to hunder. Du bør derimot vurdere linjene nøye først slik at du får hihunder som også jager oppå bakken.
Hvis rovviltjakt er primærjakten din og du ønsker en effektiv jakt, da kan det være bedre å vurdere to hunder hvor den ene er langbeint. Har du en terrier som du bruker til rådyr, hijakt og sporhund så kommer du langt. Da behøver du bare en støver til rev, gaupe, bjørn etc.
Den stammer fra den Russiske ulvehunden og er avlet til å takle verdens hardeste klima, så man kommer ikke utenom Russkaja Gontjaja om man leter etter den ultimate rovvilthund. De fleste vet vel kanskje at den stammer fra Verdens raskeste jaktmynde, verdens beste spisshund og verdens beste sporhund. Den Russiske Støveren er godt kjent for den enorme farten og det enorme målet, mens det vi setter mest pris på er den evne til å takle ekstreme klimatiske forhold uten problem.
Mange i Russland levde av det naturen kunne by på og brukte hunder til å skaffe seg mat på bordet. De avlet fram hunder som var slik de ønsket, de skulle takle det ekstreme klimaet de levde i og være effektiv under jakt. De hadde allerede en fullkommen jakthund til hetsjakt, nemlig den Russiske ulvehunden, men den eier ikke evner til å drive viltet under los og vil helst kun jage ved bruk av synet. Derfor brukte de den Russiske ulvehunden til å avle fram en ny og bedre rase, nemlig den Russiske Støveren.
Den Russiske ulvehunden er best kjent som Borzoi og ble brukt til hetsjakt på ulv, rev osv. Den gigantiske hunden sprang fast ulven og holdt den fast inntil eieren avlivet den, og det kunne de gjøre på grunn av sin enorme størrelse, hastighet og kamplyst. Når den Russiske ulvehunden kom hjem så var den en kjærlig og sosial familiehund med fantastisk gemytt. Rasen finnes også i dag i Norge, men det er trolig ingen som bruker de til jakt mer. En Russer fortalte at han hadde hørt at i en bygd kunne de ha flere Borzoi i hvert hus som ble sluppet fra husdøren om det var ulv i bygda og det endte som regel dårlig for ulven. Hvor mye av slike historier stemmer vet man ikke, men den Russiske ulvehunden var i sin tid en effektiv og brutal jeger.
Den russiske ulvehunden ble krysset med Vestsibirsk Laika, en jaktmaskin som veldig mange i Norge kjenner til og som mange sier er en av de beste spisshundene i verden. Hvorfor akkurat laikaen ble brukt er noe uvisst, men for å befeste los egenskapene ble trolig blodhund blandet inn. Blodhunden er kjent som ”verdens beste sporhund”, den er kjent for å være utrolig dyktig å forfølge spor også i vann. Den Russisk støveren er også kjent for den enorme luktesansen som gjør at den kan holde høy hastighet under drev, det er nemlig en kjent sak at Russeren jager reven i høy hastighet inntil stålos eller hi. Det sies at Blodhunden kan ta et 10 dager gammelt spor, men vi har ingen personlig erfaring med rasen så vi lar det være med ryktet.
Når man studerer den Russiske støveren så ser man mye mynde i mange av linjene, mens i andre linjer ser man mye ”blodhund”. Laika klarer ikke vi å se i rasen, men det kan godt hende at det er jaktlysten til laikaen som er arvet? Uansett er dette en kombinasjon som veldig mange lykkes med, spesielt i Finland er det flere som skyter 50-70 rev (100-130 dyr) per sesong for hunden sin og det vitner om en særdeles effektiv hund.
VS Nordisk støver
Vi har tidligere nevnt at det blir for vanskelig å sammenligne raser på grunn av de store forskjellene mellom individer i de forskjellige rasene. Så er det enorme forskjeller mellom de Nordiske rasene også i tillegg, så dermed blir det nesten umulig å sette rasene mot den Russiske støveren. Det som den Russiske Støveren ofte er bedre på er hastighet på drevet og nyanseringen i losmålet, mens når det kommer til jaktlyst og andre egenskaper så har vel de Nordiske rasene like gode evner. En Russisk Støver sies av mange å være et effektivt verktøy sammenlignet med Nordiske støvere, fordi reven ofte går kjapt i hi og man får skutt den ved bruk av terrier. Ved spørsmål til en Finlender om hvorfor han ikke bruker Finsk støver var svaret «Too slow driver». De Amerikanske støverne er derimot langt raskere til å drive viltet enn de Nordiske, sånn generelt.
VS Amerikanske støvere
De Amerikanske hundene har ganske forskjellige egenskaper, så det er ikke mulig å sammenligne på generelt basis. Bare i American Foxhound rasen har du linjer som jager veldig forskjellig fra hverandre, noen jager veldig stille og raskt. Man har veldig godt utvalg og kan velge en noe spesialisert hund, slik at Treeing Walker Coonhound som vi skrev om tidligere. Den Russiske Støveren har derimot noe som ingen av disse støverne har, den er nemlig bygget for å jaktes med i Sibir og blant tusener av ulv. Mer enn det behøver man ikke å si, men kort sagt er Norske forhold bare blåbær for rasen. Den Russiske Støveren tåler kulde veldig bra og takler mye snø uten problem, den har sterke føtter og robust fysikk. Flere av de Amerikanske støverne er heller ikke godkjente raser i Norge, mens Russisk Støver kan stilles på utstilling og jaktprøver.
Vår erfaring
Vi har selv Russisk Støvere og har i tillegg jaktet med en rekke andre Russiske støvere, så det er nettopp denne rasen vi kjenner best i jakt sammenheng. Disse hundene holder enorm hastighet på drevet om de er i god fysisk form og man hører ofte losen på flere kilometers avstand, men hvis det blir tap så blir det helt stille. De er ofte litt trang, de loser ikke hvis de ligger langt bak reven, og dette gjør at reven venter på hunden om det blir tap. De har godt søk og arbeider veldig bra hele dagen.
Veldig mange er svært opptatt av at hunden skal komme i gang så tidlig som mulig, men det i seg selv har lite eller ingenting å si på hundens evner som voksen. Noen Russisk Støvere kommer ikke spesielt tidlig i gang, de behøver 9-12 måneder før de begynner å jage skikkelig. Ja selvfølgelig jager de også tidligere, men vi vil nødig kalle det for et drev og effektiv jakt. Vår hannhund Hades jaget gaupe sammen med tispa Biiga når den var veldig ung og begynte å jage rev når den var 6 måneder gammel, men sett bort fra noen få hareloser så har den aldri hatt spesielt mye interesse for hare.
Vi loggførte losminutter for moro og han drev første rev i to timer som 6 måneder gammel, mens på sin et års dag hadde den nærmere 60 timer los sammenlagt. Den hadde søk på 1000 – 1500 meter rundt oss under slipp og fant som regel alltid vilt innenfor det området, men selvsagt vil den utvikle seg mye etter hvert.
Skal du satse på Russisk Støver?
Vil du ha en rolig og snill hund hjemme, en som går godt overens med andre dyr og barn i familien, da er Russisk Støveren perfekt hund til deg. Du får i tillegg en heftig jaktmaskin i skogen som jakter og jager i det uendelige i høy fart, godt losmål og høy jaktlyst. Det er fantastiske hunder som krever svært lite av eieren, de blir fort vant til enhver situasjon og lærer fort å takle hva det enn måtte være.
Det er stor uenighet blant rovviltjegere om hvilken rase som er den beste, men med en gang det blir snakk om revejakt så er mange enige om at Schillerstøveren er kongen på haugen. Er du enig i at Schillerstøveren er den beste hunden til revejakt?
Når det kommer til konkurranser i revejakt så er det i alle fall ingen tvil om at Schillerstøveren utmerker seg, fordi de er som regel godt representert i toppen av resultatlistene. I Sverige vant Schillerstøveren Räv-SM i 2016 og slo ut både Finskstøvere, Hamiltonstøvere osv. Det burde være umulig å påstå noe annet enn at Schillerstøveren er den beste hunden til revejakt?
Pål Dramstad har drevet med rovviltjakt i over 20 år og under tiden hatt både Dunker, Hygen, Finskstøver og selvfølgelig Schillerstøver. Han var alltid på utkikk etter en hund som kunne jage rovvilt uten å bli fristet av hare og derfor gikk han over til Schillerstøveren. I dag er Pål rovviltkontakt for Schillerstøverklubben og kan kategoriseres som en skikkelig jaktidiot når det gjelder rovviltjakt.
Før han satset på Schillerstøveren leste han en del om rasen og snakket med mange som jaktet mye rev før reveskabben kom på 80-tallet. Når skabben kom forandret det behovet for revestøvere, så nå var det harejakt som sto på menyen hos de fleste og denne trenden kastet mange kennel seg på. ”Jeg har et inntrykk av at det er Schillerstøveren som har klart seg best igjennom denne tiden”, sier Pål. Han mener at mange raser delvis avlet bort rovviltegenskapene for å spesialisere hundene på hare, noe som i seg selv er en god gjerning, men når revejakten tok seg opp igjen så var det vanskelig å finne skikkelige rovvilthunder.
Jeg har et inntrykk av at det er Schillerstøveren som har klart seg best og er den rasen av de Nordiske rasene hvor det er avlet mest på linjer med forkjærlighet for rev og rovvilt.
Etter sin første Schillerstøver har det kun vært Schillerstøver for Pål, han fant åpenbart sin store kjærlighet både med tanke på gemytt og rovviltskarphet. Han satte spesielt pris på det at Schillerstøveren tok kaldere fot og hadde betydelig bedre sporingsevne enn andre støvere på gammel fot. Det arbeidet Schillerstøveren gjør på fot kan ikke Pål få skrytt nok av og som rovviltjegere forstår vi hans entusiasme, det er nemlig ofte avgjørende faktor. Schillerstøveren har lett for å favorisere rev om den får muligheten og er meget lettdressert, samt en av de rasene som er lettest å få klovviltrein.
På gaupejakt
Hunderasen kommer fra kystklima på vestkysten av Sverige med mye svaberg og vanskelig terreng, noe som trolig er grunnen til at hunden er svært god å klatre og jage i vanskelig terreng. Dens arbeidsvilje og jaktlyst gjør at den kan gå på kalde Gaupespor inntil finner Gaupa på dagleie, for deretter forfølge den inntil den er tresatt eller i stålos. Har man terreng som er vanskelig å gå i, da er det enkelt om man har en hund som kan gjøre jobben. Det er ikke en hund som er kjent for å gi seg med det første, tvert i mot, ofte er det jaktlaget som svikter før hunden.
På revejakt
Pål sier at det finnes ulike linjer når det gjelder drevhastighet, men som regel holder Schillerstøveren reven oppå bakken lenge og snittfart etter uttak ligger ofte mellom 6-12km/t. Problemet med for eksempel American Foxhound, Russisk Støver og andre raske raser er at reven går i hi i løpet av 10-15 minutter. Derfor er Schillerstøveren en perfekt hund som kan brukes til revejakt uten hihund og dette er også en av grunnene til at mange velger Schillerstøver som revestøver. ”Har du først hørt en Schillerstøver i skikkelig revelos, da husker du det så lenge du lever”, forteller Pål.
Har du først hørt en Schillerstøver i skikkelig revelos, da husker du det så lenge du lever.
Reven har 100 % kontroll over hunden, så jakten foregår kontrollert og det er lett å få skutt reven i los. Pål har skut flere rever etter 4-5 timers los for sine hunder, men også noen rev i stålos. Hvis reven går i hi så er det lett å få hunden preget på stålos eller markering av hi, og som regel går dette av seg selv om eieren går til hiet og oppmuntrer hunden der.
Schillerstøveren – den ultimate revestøver?
Er Schillerstøveren den ultimate revestøver eller er den ”bare” like god som alle andre hunder? For den rette eier er nok Schillerstøver et trygt valg, spesielt om du jakter uten hihund og ofte alene. Det er også lett å stille den på jaktprøver fordi den enkelt samler losminutter siden reven ikke går i hi, så man får enkelt premiert hunden. Dette er den ene siden av mynten og nå ser vi på den andre siden.
Noen ønsker å satse på effektivitet, altså hunder som driver reven i hi i løpet av kort tid slik at man enkelt kan sprenge den ut med terrier for å få skutt reven. Spesielt Finlendere er glade i denne jaktform, fordi da får de som regel skutt flere rev samme dag. Denne jaktform er derimot mer krevende, men man slipper timesvis med los fordi det er action umiddelbart. Bakdelen med en slik hund er at det kan bære langt bort, det tar mye tid å trene terrier å markere hi og du har to hunder å tenke på hele tiden.
Vi tror ikke at det finnes en hund som er best, men vi tror at Schillerstøveren er best for veldig mange og med det avslutter vi saken. Hva syns du?
