Publisert

Treeing Walker – den ultimate rovvilthunden?

Treeing Walker Coonhound revejakt

Jakten på den ultimate rovvilthund fortsetter med den viten at vi folk har forskjellige krav til rovvilthunder fordi vi jakter forskjellige i forskjellige terreng, med forskjellige forutsetninger og forskjellig tilgang til ressurser. Vi lar det bli opp til den enkelte å vurdere hva som er den beste hunden for dem, men Treeing Walker Coonhound er i alle fall en av rasene som bør komme høyt opp på lista som ultimate rovvilthunder. 

Treeing_walker_coonhound

Rasen er så ukjent i Norge at vi måtte få hjelp av selveste Treeing Walker høvdingen Jon Steinas Vangen for å lage artikkelen og det gikk som det måtte gå, vi fikk også lyst på en Treeing Walker Coonhound etter den samtalen. Hvis man skal satse på Treeing Walker Coonhound (heretter TWC) i Norge så bør man være en jeger som ikke har fokus på jaktprøver, utstillinger og meritter. Rasen er ikke godkjent i Norge og det er derfor ikke mulig å stille på noen av overnevnte. Det er trolig grunnen til at noen velger American Foxhound fremfor TWC, men for mange betyr ikke dette så veldig mye.

Treeing Walker Coonhound revejakt

Selv om hunden ikke kan stilles på utstilling, jaktprøver eller i det hele tatt registreres i Norge, så kan man stille på bjørneprøver for disse hundene i Sverige.

En TWC tar gjerne gamle spor og forfølger inntil dyret er på beina. Noen kan være litt løse på sporet og dermed lose litt i gamle spor, noe Svenskene kaller for å ”vekke viltet”. Når losen er i gang holder de enorm hastighet og får fort stopp på viltet, og så skjer det som skiller den fra mange andre raser… den blir stående i stålos med viltet eller på hiet eller under treet inntil eieren kommer! Det er ganske effektivt, det er få ting som irriterer en rovviltjeger mer enn om hunden slipper losdyret. En TWC har ganske enkelt enorm lyst til å prestere og gir seg aldri før den lykkes.

Treeing Walker Coonhound bjørnejakt los

Det er enkelt å høre hva som skjer i skogen ved å lytte til losen. En TWC loser med vanlige korte bjeff med noen skrik inni mellom, men når det blir stopp så slår dem over til mørk skjelvende tone som runger ut i skogen i lange ul og bjeff. Det er helt fantastisk å høre på!

Treeing Walker Coonhound med barn

En Treeing Walker Coonhound har også behagelig gemytt, den er lettlært og fungerer perfekt som en familiehund. Den er derimot ekstremt energisk og vil aller helst jakte hver eneste dag, så man er nødt å aktivisere den. Det er veldig mye hund for pengene og er man en jeger som bruker hund ofte så er dette drømmen. Hjemme er dem derimot rolig og lader batteriene til neste jakt, og de vil veldig gjerne ligge på sofaen.

TWC vs American Foxhound

TWC har mye til felles med American Foxhound, trolig fordi de TWC i utgangspunktet stammer fra American Foxhound. De er begge raske hunder med lette fine kropper, så når man skal velge mellom disse to rasene så er spørsmålet hva man skal jakte på. Hvis man skal jakte rev så ligger det litt i navnet at en American Foxhound vil gjøre jobben like bra som en TWC, men Walkeren har sterkere stand instinkt og blir stående ved hiet, eller i stålos. Alle som har jaktet rev og opplevd at støveren snur når reven går i hi vet hvor irriterende dette er, ofte har reven igjen stukket fra hiet før man kommer fram og andre ganger klarer man ikke å finne hiet. Walkeren har et sterkt stand instint og bedre psyke, så han vil bli der og holde viltet til eieren kommer fram. Ingen regel uten unntak, men dette er slik dem skal fungere og slik har vi også opplevd hundene.

tresetting av vilt

American Foxhound har mye dårlige psyke når det kommer til storvilt som bjørn, gaupe, jerv og villsvin. Selvsagt finnes det American Foxhounds med tilsvarende psyke, det finnes kennel som Kettumiehen Kennel som kun avler sine hunder til jakt på store rovvilt. Jon Steinar er likevel ganske sikker i sin sak når han sier at TWC har sterkere psyke. Treeing Walker Coonhound er også flink å tresette vilt og holde viltet i et tre inntil eieren kommer å skyter den. I vanskelig terreng er TWC utrolig flink å komme seg fram, derav navnet Treeing Walker. Selvsagt har vi Plotthound som en sterk konkurrent til Treeing Walker Coonhound og den har psyke utenom det vanlige.

Treeing Walker Coonhound bjørnejakt

TWC vs Plotthound

Jon Steinar har både Treeing Walker Coonhound og Plotthound i hundegården. Det som taler for Walkeren er at de som regel har mye bedre labber enn en plott, så de blir ikke så fort sårbeint under jakten. Kroppen til en TWC tåler også mer løping og restituerer seg betydelig raskere, samtidig som rasen i seg selv er raskere enn Plotthound og mye lettere å dressere. Likevel er det mange Plotthounds som har bedre mot og med rette blodslinjer har en voldsom interesse for bjørn.

Plotthund

Heller ikke Plotthound kan registreres i Norge, men i Sverige kan man registrere den og stille på både jaktprøver og utstilling. Det er selvfølgelig en fordel, men det hadde selvfølgelig vært ønskelig at man kunne registrere hundene i NKK.

Jegertvillingene

Kristine Thybo Hansen eier en Treeing Walker Coonhound som har mer jaktlyst enn jegertvillingene til sammen. Ofte kan jentene dra hjem for å spise, drikke kaffe, dusje og se på TV mens hunden jager. Det er ikke unormalt at den jager 12 timer, men noen ganger kan den jage et helt døgn.

De fleste vet at jentene har mye erfaring med fuglehunder, men de færreste vet at de også har mye erfaring med drivende hunder. Kristine var med når Martin Brenne laget ”Revejakt i Norden” og der brukte de også en del hunder. Deretter fikk hun sin egen støver som hun kalte Njálla og senere har hun hatt en blandingsstøver. Nå har de som nevn Treeing Walker Coonhound som heter Twig. Vi spurte hva de syns om Treeing Walker Coonhound og svaret var ganske enkelt ”Ho e veldig skarp på rovvilt, rev, gaupe, jerv og mår liker ho veldig godt”.

Twig e veldig skarp på rovvilt, rev, gaupe, jerv og mår liker ho veldig godt.

Kristine forteller videre at Twig er ganske løs, den loser på ganske kalde spor og dette fører ofte til lange loser. Rekorden er 24 timer og det er vanlig med 12 timer, trolig fordi hunden er ekstremt sta som aldri gir seg om det blir tap. Som regel må de hente hunden til slutt om de fortsatt har henne på GPS’n og ellers får de bare dra hjem mens de venter på at hun skal dukke opp på GPS igjen. Jentene er meget fornøyd med Twig, det er en kjempe bra familie- og turhund i tillegg til jakthund. Den er behagelig og veldig snill, gjør ikke stort vesen av seg før det er tid for jakt.

Skal du satse på Treeing Walker Coonhound?

Ja, du skal satse på hunderasen om du driver på med rovviltjakt og ikke er opptatt av utstillinger, jaktprøver eller meritter. Det er en genial hund til alt fra rev til bjørn, og den har egenskaper som det er lett å verdsette.

Hvis du derimot er opptatt av utstillinger, jaktprøver og meritter så skal du satse på American Foxhound med linjer fra Kettumiehen kennel i Finland. Da får du hunder som er ekstremt sterke mentalt, det skytes en masse bjørn, ulv, rev, gaupe etc. for de.

Hvis det er ren bjørnehund du vil ha og likevel krever at hunden kan stilles ut, gå på jaktprøver etc. Da skal du skaffe deg en Plotthound! Den har rykte av å være ekstremt sterk mentalt og gjør som regel grundig jobb under jakt. Alt du behøver å gjøre er å stille ut og ta jaktprøver med hunden i Sverige.

Sammenligning av coonhounds

 

Publisert

7 tips til rovviltjegeren

Biiga som 3 måneder gammel valp i 2013

Biiga som 3 måneder gammel valp i 2013Når Ante fra Kautokeino skal diskutere rovvilthunder med Ola fra Kongsvinger så blir de aldri enige, men det morsomme er likevel at begge har rett. Det finnes ingen fasit på hvilken hunderase som er best til rovviltjakt, men likevel blir diskusjonen svært het til tider. Dette innlegget handler om erfaringer og tanker fra forskjellige støver eiere. 

Takk til Sten Erik Hagen, Ariel Thorkildsen, Robin Hansen, John Inge Tollefsen, Joachim Nordnes, Lars Christian Brandstad, Erlend Sandberg, Jan Erik Vik, Frode Skjærbekk, Kjetil Strand og alle andre for bidrag på Facebook. Det er utrolig givende å diskutere hunder med kompetente personer.

1. Nettverk og kunnskap

Illustrasjon av nettverk av mennesker

Kunnskap er makt også i hundeverden, dette er de fleste veldig enige om, fordi du behøver kunnskap for å finne DIN rovvilthund. Å tilegne seg kunnskap om hunder er viktig, alle bør ta seg tid til det og lese med åpent sinn, fordi det er ikke alltid at kompisen din vet best. Man behøver ikke å avfeie tips og triks, det er viktig at man vet at folk har forskjellige meninger og erfaringer, det handler ikke om «rett og galt».

Bruk internett

Søk på internett om de forskjellige hunderasene, fordi det gjør deg bedre rustet til å stille gode spørsmål til raseringene og Facebook. Lær deg det grunnleggende på egenhånd, fyll på med det du får fra andre og bruk raseringene for å fullføre puslespillet. Selv om folk diskuterer heftig på internett så er det ofte slik at begge har rett i sine påstander.

Facebook

Finn grupper som brukes av folk som driver med hund. Det finnes veldig mange Norske grupper om revejakt, hunderaser, hihunder osv. Der kan man spørre og grave, folk er glade for å kunne hjelpe, disse gruppene er svært nyttig. Det er likevel viktig å ha et visst filter fordi der er mange som kun er ute etter å rakke ned på andre raser, utvalgte personer osv.

Raseringer

Raseringer eller raseklubber har ofte egne kontakter for rovviltjakt. Å kontakte disse er veldig smart, både for å få informasjon om planlagte kull og for å kunne stille spørsmål om rasen. Selv om raseringene ikke representerer et upartisk syn på hunderaser, så kan de svare på spørsmål om den aktuelle rasens styrker og svakheter.

2. Få tak i valp

Biiga i 2013 med sin mor når hun var 2 måneder gammel

Når du endelig skal skaffe deg valp så er det likevel en rekke faktorer som du må overveie. Ingen kan svare for deg eller gi deg eksakt svar på hva du behøver, fordi det er kun du som vet hvordan du jakter. Noen er av den oppfatning at man gjør lurt i å være med på jakt med forskjellige raser før man bestemmer seg, mens andre er av den oppfatning at det ikke spiller noen rolle hvilken rase du velger, men alle er enige om at det kun er du selv som vet hvilket verktøy du har bruk for.

Hunderaser

De Nordiske rasene skrytes av å være svært gode hunder til rovviltjakt, men det er særlig Schillerstøver som mange mener er den beste revehunden. Man må likevel ta høyde for at både American Foxhound og Russisk Støver er raser som hevder bra som rovvilthunder, det skytes enormt mye rovvilt for begge rasene. Normalt representerer den Russiske støveren en meget rask hund som også av naturlige grunner kan benytte synet og jage på overvær, trolig fordi den har verdens raskeste jaktmynde Borzoi og Vestsibirsk laika i blodet. Snittfarten på Riistakairan Saana ble målt til over 30km/t på hare(!), dog over bare par timers drev men likevel betydelig snittfart. American Foxhounds fra Kettumiehen kennel har også rykte på seg å være fantastiske revestøvere, de jobber fantastisk på kalde spor og gir seg aldri.

To spennende raser for folk som ikke har hihund er Plotthound og Schillerstøver. Begge jager sakte (normalt) og er veldig løs(som regel), så man får fine drev oppå bakken. De er også kjent for å ha stor jaktlyst og kapasitet, noe som kan være svært aktuelt for deg som ny rovviltjeger. Det er likevel mange Schillerstøvere som er ufattelig raske, så det finnes på en måte ingen fasit på dette.

Finskstøver og nordiske støvere generelt kan også være sikre å satse på, de jager nesten uansett og som regel hva som helst. Det som er bra med disse er at når de bruker nesen så er alle andre sanser nesten borte, noe som gjør at de nesten aldri blir lurt av reven. Problemet er derimot det at de ikke sanser ulven før det er for sent, noe som kan være svært negativt, men for oss i Nord er ikke det et problem foreløpig. Det er i alle fall en ting som er helt sikkert, de Nordiske støverne har jaktlyst som er helt fantastisk.

Jeg personlig skulle ønske flere ville satse på våre fantastiske Norske raser Dunker og Haldenstøver, fordi begge er fantastiske jakthunder på alle måter. Spesielt finner jeg Dunker å være interessant på grunn av dens sterke poter, vanvittig jaktlyst og utholdenhet.

Rask og trang støver

Noen sverger til raske og trange støvere, altså hunder som jager raskt og kun loser (bjeffer) når den er nært reven. Det fører som regel til at reven går i hi og jakten blir derfor effektiv hvis en har tilgang til hihund. Har man ikke tilgang til hihund så er denne type støver litt vanskelig å jakte med.

Treg og løs støver

Noen sverger til hunder som er løs og jager sakte, fordi da holdes reven oppå bakken så lenge som mulig. Det gjør at man ikke er like avhengig av hihund og det kan være lettere å jakte alene, men det finnes likevel ikke et universalt svar til hvilken type hund man skal velge.

Jaktprøver og utstilling

Raske og trange støvere får ofte ikke premieringer på jaktprøver, fordi reven som regel går rett i hi, mens langsommere løse støvere enkelt oppnår premiering. Begge hunder er like gode, men mange jegere nekter å kjøpe premiert revehund fordi det (som regel) betyr at hunden er tregere og løsere. Andre sverger til jaktprøver og bruker det alene som referanse når de leter etter valp. Uansett hva du gjør så anbefales det at du stiller på utstilling slik at du får vurdert hunden iht. Rasestandard.

Det kan også være en god idé å stille på jaktprøve for å få vurdert jakt egenskapene, fordi det er fint om de gode hundene blir brukt til avl for rasens skyld. For å gå jaktprøve så må du først på utstilling, men om alt dette kan du lese på nkk.no

3. Grunnleggende dressur

Biiga og hennes nye eier Niillas ved første møte

Å trene valp er utrolig frustrerende, men det er da man kan forme hunden slik man ønsker. Tenk deg å lære noen som ikke forstår et eneste ord av hva du sier? Det finnes mange meninger om hvordan man trener valp og hva som er nødvendig dressur, men vi skal kun nevne det mest nødvendige.

Innkalling

Å kunne kalle inn en hund fra los er en uvurderlig egenskap, men det krever at du legger mye arbeid på innkalling daglig. Et triks kan være å bruke fløyte hver gang du skal mate hunden og hver gang du kaller den inn fra skogen, noe som vil gjøre at hundens naturlige overlevelsesinstinkt oppfatter fløyta som nødvendig for overlevelse. Husk å alltid gi ”hundegodteri” når du kaller inn hunden og bruk alltid samme fløyte slik at hunden kjenner igjen lyden. Hvis du gjør grundig arbeid så kan du kalle inn hunden på flere kilometer, men for å være ærlig så har jeg kun sett en hund som kom inn uansett avstand og selv om den var i los.

Bilkjøring

De fleste må kjøre bil for å komme ut til jaktområdet og derfor er det viktig å gjøre hunden komfortabel med bilkjøring. Ha valpen ofte med på bilturer og lær den at bilkjøring betyr jakt, slik at den ikke spyr i bilen hver gang du skal på jakt senere. Noen går så langt at de kjører 30 meter med hunden før de skal gå tur, fordi da oppfatter hunden bil som «turgåing» og alle hunder elsker å gå tur.

Lyder og mennesker

Veldig mange hunder reagerer på lyder, men dette kan man trene de til å takle. Utsett hunden for forskjellige lyder mens den er valp. Det samme gjelder mennesker, la hunden bli kjent med mennesker slik at den ikke blir nevøs når den møter fremmede.

Andre dyr

Ofte må hunden omgås andre hunder og derfor kan det være lurt å vende hunden til det slik at den ikke blir nervøs når den møter andre hunder. Nervøs hund kan bite fra seg og det kan utarte seg til et problem på sikt, så la hunden møte andre hunder. Hvis du har andre husdyr så er det greit å la hunden vende seg til disse, fordi om den får møte katten først når den blir voksen så ender ikke dette godt for katten.

4. Skogsturer for godt frisøk

Russerstøveren Biiga på skogstrening i 2013 september

Når man trener valp eller unghund så får man som regel en overdose av friluftsliv, men det er viktig at man bruker mye tid i skogen med hunden. Hunden må bli kjent med lyder og lukter, den må bli trygg på seg selv, den må bli selvstendig.

Hvorfor frisøk er viktig

En god hund er dyktig å søke etter vilt i terrenget og til dette kreves en selvstendig hund med godt søk. Hva som kan kalles et godt søk er avhengig av hvem du spør og hvordan personen jakter, men en støver bør vel søke til den finner vilt og dette betyr mange ganger at den må jobbe 1,5km fra hundefører. Noen hundeførere ”fører” hunden hele veien til den finner spor og det fungerer også bra om en liker å gå mye.

Vandring med hund

Hvis man går i skogen med hunden løs så vil hunden automatisk søke hyppigere inn for å lokalisere hundefører, ergo den vil få trangere søk. Hvis man aldri går noen steder så vil hunden på sikt få enormt bra søk, den er trygg på at den vil finne deg samme plass om 2-3 timer. Det er litt delte meninger om søk, men godt søk er i alle fall viktig etter vår mening.

Å slippe på spor

Noen slipper hunden på ferske spor hele tiden og det fungerer ofte på revejakt, mens andre tvinger hunden å finne spor selv. Gir man hunden ferske spor ofte så vil den aldri lære å søke bra, men så er det slik mange ønsker at hunden deres skal være.

Man kan ta med seg bøker eller nettbrett til skogen, så kan man lese eller se på film mens hunden søker. Hver gang hunden kommer innom så overser man den helt. Etter ca. 2 filmer kan man koble hunden og dra hjem. På sikt vil hunden finne vilt i løpet av kortere og kortere tid, så man vil ikke komme seg igjennom en film.

5. Preging på ønsket vilt

Åtekamera med MMS fanger rev, vi slipper støver på ferskspor

Preging av hund er viktig, fordi selv om foreldrene og hele stamtavla er revehunder så kan din valp jage hare om du lar den. Det er viktig at man arbeider sammen med hunden og viser den hva man vil at den skal jage. Hvor lenge skal man prege hunden? Det finnes ingen riktig svar på dette, men du kan prege hunden jevnlig hele livet om du ønsker. Manglende preging kan derimot slå uheldig ut.

Sporline

Sporsnø er hundeførers beste våpen, fordi når det har snødd om natten så kan du finne ferske revespor om morgenen og deretter gå med hunden i sporline etter sporene. Gi hunden ros hele veien slik at den forstår at dette er riktig. Du kan forsøke å forfølge reven til den er på beina, til dere tar den igjen, så har du muligheten til å gire hunden opp til bristepunktet.

Hundefôr ved veien

Et triks er å kaste hundemat fra bilvinduet et sted hvor du vet reven krysser veien. I løpet av kort tid vil reven vende seg til at der er mat og søke dit hver eneste natt. Siden du aldri går ut av bilen så vil den aldri mistenke noe, fordi der er ingen menneskelukt. Til slutt vil den ha dagleie kort avstand derfra og da har du laget deg det perfekte jaktområdet.

Sett opp viltkamera der hvor du kaster hundemat, da får du bilde umiddelbart på telefon når reven kommer og da kan du slippe hunden på rykende ferske spor. Senere kan du gi reven større forsprang slik at sporet blir kaldere og slik kan du lære hunden å gå på kalde spor til den finner reven. Du kan også bruke områder som utgangspunkt ved slipp siden reven ofte ligger i området.

Lek og moro

Det å leke med hunden og gir den opp er positivt, fordi når du mestrer det så kan du gjøre det på revespor og på den måten blir det lettere å gire opp hunden på riktig vilt. Et triks er å binde revehale på veistikke og la hunden jage den mens du roser den. Samhold og samarbeid med hunden er viktig, man lærer å forstå hverandre på et helt nytt nivå. Husk at du må gjøre det på din måte, slik du føler blir riktig for deg, men husk at hunden som regel blir akkurat like giret som du er.

6. Lær å vinne på tap

Jervenduken er bra hjelpemiddel om du skal trene på frisøk og sitte ute i skogen i 4-5 timer.

Veldig mange ferske rovviltjegere tror at hver gang hunden snur så er det fordi reven er gått i hi, men oftest mister hunden sporet og klarer ikke å løse utfordringen. I stedet for å skylde på at man ikke har hihund så kan man gå dit hunden tapte reven sammen med hund i bånd, så kan man sitte der til hunden finner ut av det og gjenopptar losen. Noen ganger vil den ikke finne ut av det, mens andre ganger løser hunden dette. Noen ganger har reven faktisk gått i hi og hva er bedre enn å få det bekreftet.

Lær deg å vinne på tap, ta det som hundetrening når hunden taper reven. Ta deg tid til dette, det er viktig trening for hunden. Bruk jervenduken mens du lar hunden finne ut av det, fordi i begynnelsen kan det ta lang tid før den skjønner dette.

7. Teknisk utstyr

Hundepeiler i skogen

I vår tid er tekniske hjelpemidler viktig, men ikke alt er nødvendig. Det kan også være mye å velge mellom, men det er ikke alt man behøver. Der er par ting som er vanskelig å klare seg uten, men selv disse kan man leve uten.

Hundepeiler er viktig, det er vanskelig å jakte uten og spesielt på revejakt. Den vanligste hundepeiler er Garmin astro, men nå er det kommet mange nyere systemer som fungerer like bra om ikke bedre. Et av systemene vi benytter er B-Bark og den er meget bra på alle måter, men behøver sterkere konkurranse for å få fart i utviklingen av programvarene. Det er litt dårlig per dags dato og utviklere er noe passiv, så her finnes det stort forbedringspotensial. Fordelen med B-Bark i forhold til Garmin er at alle med mobiltelefon kan følge hundene og hele jaktlaget, mens Garmin ikke behøver mobildekning for å fungere.

Bearskin leverer B-Bark i Norge

Jaktradio er viktig om du jakter sammen med andre, men husk å skaffe deg enten hørselvern med kobling til radio eller øremusling. Å bruke radioens høyttaler under rovviltjakt er det dummeste man kan gjøre, reven hører den lyden og avslører din posisjon umiddelbart.

Publisert

Gudfaren og hans American Foxhound

American Foxhound hos Juha Mäkimartti i Kemi

Når vi satt rundt kaffebordet i Tervola og snakket om Gudfarens vanvittige rovvilthunder, så kunne vi aldri ha gjettet hva som plutselig skjedde som førte til at denne artikkelen ble skrevet. 

The godfather logo

Mens vi sitter rundt et kaffebord i Tervola å snakker om dyktige jegere med gode rovvilthunder, så dukker navnet «Gudfaren» opp og det er en Finlender jeg har hørt om mye tidligere både i Norge og Finland. Mange ønsker å være som han, det er nesten slik at hans navn blir «hvisket» i jaktmiljøene. De fleste kjenner han som Gudfaren, men de færreste vet hvor det navnet kommer fra.

Juha Mäkimartti med terrier og rev

Hans foreldre kalte han Juha Mäkimartti og trolig har han fått navnet ”Gudfaren” på grunn av sin enorme jaktkunnskap. Han er ikke hvilken som helst jeger, fordi flere land betaler nemlig lønn til han for å holde Mårhunden unna Norske og Svenske grenser. Vi kan takke han for at vi enda ikke har en rekke ufyselige sykdommer i Nord Norsk natur.

Mens vi snakker dukker plutselig selveste Gudfaren opp med snøscooter som han parkerer pent utenfor døra til huset. En stor og kraftig mann kommer inn døren med stramt blikk, det nesten så nakkehårene reiste seg, men når samtalen var i gang så åpenbarte det seg en hyggelig mann med mye kunnskap om jakt. Han liker å snakke om jakt, dette kan han mer om enn de aller fleste jeg har møtt. Det er heller ikke uten grunn, fordi han er levende opptatt av å høre mine erfaring og det er trolig grunnen til at han har tilegnet seg så mye kompetanse.

When you Talk you are only Repeating what you know; but when Listen, you may Learn something new. – Dalai Lama 

Juha Mäkimartti drikker kaffe

Juha Mäkimartti driver Kettumiehen Kennel som avler American Foxhound til jegere som vil satse på rovviltjakt. Han har drevet på med disse hundene i 20 år og også importert hunder fra Canada for å sikre gode linjer i Norden. Han bare ler når vi snakker om Russiskstøvere, han sier at vi må skaffe oss «ekte rovvilthund».

Kettumiehen Kennel

Juha Mäkimarttis kennel er registrert i 2011 i Finland og siden den tid har hans hunder hatt 16 kull og levert 142 valper til Norden. Av de valpene som kommer fra hans kennel er det blitt 55 kull og med et gjennomsnitt på 8 valper per kull så er det 440 valper totalt. Kettumiehen kennel har åpenbart gjort en svært god jobb med American Foxhound i Norden, over 600 hunder i bare 2 første ledd.

 

Kettumiehen Kennel plate hos Juha Mäkimartti

Det er ganske tydelig at de fleste hundene eies av jegere som ikke har spesielt mye fokus på utstillinger og jaktprøver, fordi det er svært få som har stilt opp på noen form for prøver. Det er veldig synd fordi det er trolig svært mange gode hunder som kommer fra den kennelen og mange kunne ha blitt brukt til avl for å fremme rasen i Norden.

American Foxhound

American Foxhound er en ganske stor hund og de hundene vi har sett i Nord Finland har også utviklet meget bra pels. Rasestandard i Norge er noe annerledes, fordi selv om den sier 53-64cm høyde for hanndyr er standard så sier Amerikanere at 66-74cm fortsatt er innenfor standard og ikke skal føre til diskvalifisering. Dette gjør American Foxhound til en større og lettere hund enn den Russiske støveren også, med mindre du ønsker å satse på en jaktpremiert American Foxhound i Norge.

 

American Foxhound hos Juha Mäkimartti i Kemi

I dag finnes det dårlig nettverk for American Foxhounds i Norge og derfor kan det være vanskelig å finne tak i valper om du ikke har en del kontakter i hundemiljøet. Vi lyktes likevel å komme i kontakt med flere som jakter med disse hundene og fikk dermed erfaringer også fra Norge.

American foxhound

Det er store variasjoner i rasens egenskaper i Norge, slik det er med alle raser egentlig. Det finnes både store og mellomstore hunder, raske og trege, løse og trange osv. Det har tidligere vært noen hunder som har manglet noe jaktlyst, men det kan virke som om det dem manglet hadde andre American Foxhounds et overskudd av. Det har også vært hele kull som har manglet evnen til å lose under drev. Uansett så har hunder fra Kettumiehen kennel vært sikre kjøp, så i American Foxhound miljøet kan det fortsatt virke som om det er nødvendig å være litt selektiv ved valg av hunder.

Gudfarens rovvilthunder er selvfølgelig et tema en kan snakke om lenge, men som oppsummering kan man i alle fall fastslå at hvis du ønsker deg American Foxhound så kan du henvende deg til Juha Mäkimartti for å få deg valp etter suverene rovvilthunder.