Hvis man ønsker å begynne med rovviltjakt med hund så behøver man ikke å gå over bekken for å finne vann, fordi vi har en norsk hunderase som er utmerket til dette formålet. Vi snakker selvfølgelig om ekte norsk vare, nemlig dunkeren.
Dunkerringen
Det er kanskje ikke så enkelt å velge seg en annen rase når mange er hellig overbevist om at den rasen de har fra før er den absolutt beste, men det burde være lettere å velge norske råvarer i stedet for importvare. Velger man dunker som jakthund så har man også Dunkerringen bak seg og av personlig erfaring kan jeg si at det er uvurderlig støtte om man er fersk. Alle bildene i artikkelen kommer fra Dunkerringen og i tillegg har vi vært heldige å få snakke med noen rovviltjegere som utelukkende bruker dunker til rovviltjakt.
Fra første gang jeg så en dunker så har den vært en favoritt hva eksteriør angår. Når det gjelder jakt så har jeg alltid vært av den oppfatning at dunkeren er en ren harehund, men det har vist seg å være feil oppfatning. Det kan nevnes at fram til 1902 ble dunker og hygenhund benevnt Norsk Hare- og Rævehund, noe som viser at bruken av disse hundene til rovviltjakt var utbredt i tidligere tider. Også i dag er det mange nordmenn som bruker dunkeren som rovvilthund med stor suksess og det er kanskje ikke så rart siden det er en norsk rase som er avlet fram for norske forhold med bra hårlag og sterke poter. Dunkeren er også ofte blant de beste hundene i Norge når NM for harehunder arrangeres, så den står ikke tilbake for noen raser.
Det finnes derimot ingen rene reve- eller gaupelinjer, så man må velge valp etter foreldre med stor jaktlyst og deretter prege den på rovvilt fra den er liten. Dunkerringen hjelper deg som ønsker å finne en slik valp.
Rovviltjegere i Norge
Kim Rune Fiplingdal forteller at han valgte dunker fordi det er en Norsk rase med fantastisk gemytt, den går godt overens med andre hunder og er en jaktmaskin i skogen. Han bruker sin Ruff til gaupe- og revejakt, men legger enda til at det er en fantastisk harehund. ”Det er som om den er laget for norske forhold”, sier Kim Rune.
Han bor i en del av landet hvor han må jakte parallelt med reinsdyr og må noen ganger slippe hunden i nærheten av reinsdyr under skadefelling, og han setter uendelig pris på at den ikke viser noen form for interesse for reinsdyr eller elg. Den tar reve- eller gaupespor uten å bry seg om reinsdyra, ellers kunne de ikke ha brukt hunden i området. Vi i Norvilt har flere generasjoner erfaring fra reindriftsnæring og kan fortelle at det er få ting vi setter mer pris på en rovvilthunder som ikke forstyrrer reinsdyra.
Geir Lundsbakken driver også med dunker og det har han gjort siden 1985. I løpet av tiden har han hatt 6-7 dunkere og er veldig stolt over å være eier av en norsk rase. Å bruke den som revehund er derimot ikke så veldig vanlig og mange av den ”gamle skolen” syns ikke noe om at dunkeren jager rev, men slik tiden har endret seg så er det nærmest blitt et krav at den langbeinte harehunden også skal jage rovvilt. ”Revejakt er jo mer fart og spenning, ungdom liker sånt”, sier Geir.
Dunkeren er også dyktig på å nøste opp kalde spor, har god viltfinnerevne og finner reven raskt under søk. Kim Rune forteller at Dunkeren er utrolig flink å komme seg rundt hindringer som berg, gjerder og lignende. Under gaupejakt klatrer katten ofte opp steder hvor hunden ikke kan følge, men Dunkeren løser det ved å gå rundt. Noen støvere ville blitt stående under berget og så snudd tilbake baksporene til hundefører. Effektivitet er nøkkelordet, syns vi.
Hva med Dunkeren som bjørnehund? Vel, det er ingen kjente Dunkere som er blitt brukt som bjørnehund og Kim Rune mener det handler litt om at det ikke er lov å bruke drivende hund til bjørnejakt i Norge. Hygen er derimot litt av samme blod som Dunker, faktisk så nært at de til tider har blitt regnet som samme hunderase, og Ansgar Johannesens hygehund er det felt bjørn for i Sverige. Dunker kan trolig brukes til det meste av rovvilt med rett eier og rett preging fra den er valp, men med en forutsetning at man har rett individ å jobbe videre med
Dunkerens historie
Dunkeren er oppkalt etter kaptein Wilhelm Dunker som er stamfaren til rasen etter å ha krysset ulike støverraser i begynnelsen av 1800-tallet. Det er en middelstor og sterk hund med enorm jaktlyst. Det som eksteriørmessig gjentas hyppig er at Dunkeren er en robust hund med hardføre poter som tåler Norske forhold. Hva man bruker den til er avhengig av hva man preger den til og det er bare en myte at den er umulig å få klovviltren. Vi er rimelig sikker på at Dunkeren som nevnt kan brukes til hare-, reve-, gaupe- og bjørnejakt.
Som alle jakthunder med gedigen jaktlyst så krever rasen at man aktiverer den regelmessig, fordi ellers vil den ikke trives. Så lenge hunden får regelmessig mosjon og brukes aktivt så går den godt overens med barn og andre dyr. Under båndtvangstiden hvor man ikke kan jakte med hunden så er det viktig å trimme den regelmessig, noe som kommer jegeren til gode om man er i god form når jakten starter til høsten. Dette gjelder forøvrig jakthunder generelt, så det er ikke noe unikt ved Dunkeren, alle hunder behøver trening hele året.
Hygehund – en oppgradert Dunker?
Hygen er en Norsk rase som er veldig nært beslektet Dunker, faktisk så nært at noen tidligere nesten betraktet disse to rasene som samme hund. Det er likevel en egen rase og blir noen ganger nevnt i samtaler at den er et hakk skarpere enn Dunkeren. Om dette stemmer skal vi ikke diskutere, men Hygen er i alle fall brukt til bjørnejakt og også felt bjørn for. Vi skal skrive litt om Hygenhund senere, det er en minst like spennende rase som Dunkeren.
Tror du at Hygenhund er bedre rovvilthund enn Dunker? Si din mening under.
Når Ante fra Kautokeino skal diskutere rovvilthunder med Ola fra Kongsvinger så blir de aldri enige, men det morsomme er likevel at begge har rett. Det finnes ingen fasit på hvilken hunderase som er best til rovviltjakt, men likevel blir diskusjonen svært het til tider. Dette innlegget handler om erfaringer og tanker fra forskjellige støver eiere.
Takk til Sten Erik Hagen, Ariel Thorkildsen, Robin Hansen, John Inge Tollefsen, Joachim Nordnes, Lars Christian Brandstad, Erlend Sandberg, Jan Erik Vik, Frode Skjærbekk, Kjetil Strand og alle andre for bidrag på Facebook. Det er utrolig givende å diskutere hunder med kompetente personer.
1. Nettverk og kunnskap
Kunnskap er makt også i hundeverden, dette er de fleste veldig enige om, fordi du behøver kunnskap for å finne DIN rovvilthund. Å tilegne seg kunnskap om hunder er viktig, alle bør ta seg tid til det og lese med åpent sinn, fordi det er ikke alltid at kompisen din vet best. Man behøver ikke å avfeie tips og triks, det er viktig at man vet at folk har forskjellige meninger og erfaringer, det handler ikke om «rett og galt».
Bruk internett
Søk på internett om de forskjellige hunderasene, fordi det gjør deg bedre rustet til å stille gode spørsmål til raseringene og Facebook. Lær deg det grunnleggende på egenhånd, fyll på med det du får fra andre og bruk raseringene for å fullføre puslespillet. Selv om folk diskuterer heftig på internett så er det ofte slik at begge har rett i sine påstander.
Facebook
Finn grupper som brukes av folk som driver med hund. Det finnes veldig mange Norske grupper om revejakt, hunderaser, hihunder osv. Der kan man spørre og grave, folk er glade for å kunne hjelpe, disse gruppene er svært nyttig. Det er likevel viktig å ha et visst filter fordi der er mange som kun er ute etter å rakke ned på andre raser, utvalgte personer osv.
Raseringer
Raseringer eller raseklubber har ofte egne kontakter for rovviltjakt. Å kontakte disse er veldig smart, både for å få informasjon om planlagte kull og for å kunne stille spørsmål om rasen. Selv om raseringene ikke representerer et upartisk syn på hunderaser, så kan de svare på spørsmål om den aktuelle rasens styrker og svakheter.
2. Få tak i valp
Når du endelig skal skaffe deg valp så er det likevel en rekke faktorer som du må overveie. Ingen kan svare for deg eller gi deg eksakt svar på hva du behøver, fordi det er kun du som vet hvordan du jakter. Noen er av den oppfatning at man gjør lurt i å være med på jakt med forskjellige raser før man bestemmer seg, mens andre er av den oppfatning at det ikke spiller noen rolle hvilken rase du velger, men alle er enige om at det kun er du selv som vet hvilket verktøy du har bruk for.
Hunderaser
De Nordiske rasene skrytes av å være svært gode hunder til rovviltjakt, men det er særlig Schillerstøver som mange mener er den beste revehunden. Man må likevel ta høyde for at både American Foxhound og Russisk Støver er raser som hevder bra som rovvilthunder, det skytes enormt mye rovvilt for begge rasene. Normalt representerer den Russiske støveren en meget rask hund som også av naturlige grunner kan benytte synet og jage på overvær, trolig fordi den har verdens raskeste jaktmynde Borzoi og Vestsibirsk laika i blodet. Snittfarten på Riistakairan Saana ble målt til over 30km/t på hare(!), dog over bare par timers drev men likevel betydelig snittfart. American Foxhounds fra Kettumiehen kennel har også rykte på seg å være fantastiske revestøvere, de jobber fantastisk på kalde spor og gir seg aldri.
To spennende raser for folk som ikke har hihund er Plotthound og Schillerstøver. Begge jager sakte (normalt) og er veldig løs(som regel), så man får fine drev oppå bakken. De er også kjent for å ha stor jaktlyst og kapasitet, noe som kan være svært aktuelt for deg som ny rovviltjeger. Det er likevel mange Schillerstøvere som er ufattelig raske, så det finnes på en måte ingen fasit på dette.
Finskstøver og nordiske støvere generelt kan også være sikre å satse på, de jager nesten uansett og som regel hva som helst. Det som er bra med disse er at når de bruker nesen så er alle andre sanser nesten borte, noe som gjør at de nesten aldri blir lurt av reven. Problemet er derimot det at de ikke sanser ulven før det er for sent, noe som kan være svært negativt, men for oss i Nord er ikke det et problem foreløpig. Det er i alle fall en ting som er helt sikkert, de Nordiske støverne har jaktlyst som er helt fantastisk.
Jeg personlig skulle ønske flere ville satse på våre fantastiske Norske raser Dunker og Haldenstøver, fordi begge er fantastiske jakthunder på alle måter. Spesielt finner jeg Dunker å være interessant på grunn av dens sterke poter, vanvittig jaktlyst og utholdenhet.
Rask og trang støver
Noen sverger til raske og trange støvere, altså hunder som jager raskt og kun loser (bjeffer) når den er nært reven. Det fører som regel til at reven går i hi og jakten blir derfor effektiv hvis en har tilgang til hihund. Har man ikke tilgang til hihund så er denne type støver litt vanskelig å jakte med.
Treg og løs støver
Noen sverger til hunder som er løs og jager sakte, fordi da holdes reven oppå bakken så lenge som mulig. Det gjør at man ikke er like avhengig av hihund og det kan være lettere å jakte alene, men det finnes likevel ikke et universalt svar til hvilken type hund man skal velge.
Jaktprøver og utstilling
Raske og trange støvere får ofte ikke premieringer på jaktprøver, fordi reven som regel går rett i hi, mens langsommere løse støvere enkelt oppnår premiering. Begge hunder er like gode, men mange jegere nekter å kjøpe premiert revehund fordi det (som regel) betyr at hunden er tregere og løsere. Andre sverger til jaktprøver og bruker det alene som referanse når de leter etter valp. Uansett hva du gjør så anbefales det at du stiller på utstilling slik at du får vurdert hunden iht. Rasestandard.
Det kan også være en god idé å stille på jaktprøve for å få vurdert jakt egenskapene, fordi det er fint om de gode hundene blir brukt til avl for rasens skyld. For å gå jaktprøve så må du først på utstilling, men om alt dette kan du lese på nkk.no
3. Grunnleggende dressur
Å trene valp er utrolig frustrerende, men det er da man kan forme hunden slik man ønsker. Tenk deg å lære noen som ikke forstår et eneste ord av hva du sier? Det finnes mange meninger om hvordan man trener valp og hva som er nødvendig dressur, men vi skal kun nevne det mest nødvendige.
Innkalling
Å kunne kalle inn en hund fra los er en uvurderlig egenskap, men det krever at du legger mye arbeid på innkalling daglig. Et triks kan være å bruke fløyte hver gang du skal mate hunden og hver gang du kaller den inn fra skogen, noe som vil gjøre at hundens naturlige overlevelsesinstinkt oppfatter fløyta som nødvendig for overlevelse. Husk å alltid gi ”hundegodteri” når du kaller inn hunden og bruk alltid samme fløyte slik at hunden kjenner igjen lyden. Hvis du gjør grundig arbeid så kan du kalle inn hunden på flere kilometer, men for å være ærlig så har jeg kun sett en hund som kom inn uansett avstand og selv om den var i los.
Bilkjøring
De fleste må kjøre bil for å komme ut til jaktområdet og derfor er det viktig å gjøre hunden komfortabel med bilkjøring. Ha valpen ofte med på bilturer og lær den at bilkjøring betyr jakt, slik at den ikke spyr i bilen hver gang du skal på jakt senere. Noen går så langt at de kjører 30 meter med hunden før de skal gå tur, fordi da oppfatter hunden bil som «turgåing» og alle hunder elsker å gå tur.
Lyder og mennesker
Veldig mange hunder reagerer på lyder, men dette kan man trene de til å takle. Utsett hunden for forskjellige lyder mens den er valp. Det samme gjelder mennesker, la hunden bli kjent med mennesker slik at den ikke blir nevøs når den møter fremmede.
Andre dyr
Ofte må hunden omgås andre hunder og derfor kan det være lurt å vende hunden til det slik at den ikke blir nervøs når den møter andre hunder. Nervøs hund kan bite fra seg og det kan utarte seg til et problem på sikt, så la hunden møte andre hunder. Hvis du har andre husdyr så er det greit å la hunden vende seg til disse, fordi om den får møte katten først når den blir voksen så ender ikke dette godt for katten.
4. Skogsturer for godt frisøk
Når man trener valp eller unghund så får man som regel en overdose av friluftsliv, men det er viktig at man bruker mye tid i skogen med hunden. Hunden må bli kjent med lyder og lukter, den må bli trygg på seg selv, den må bli selvstendig.
Hvorfor frisøk er viktig
En god hund er dyktig å søke etter vilt i terrenget og til dette kreves en selvstendig hund med godt søk. Hva som kan kalles et godt søk er avhengig av hvem du spør og hvordan personen jakter, men en støver bør vel søke til den finner vilt og dette betyr mange ganger at den må jobbe 1,5km fra hundefører. Noen hundeførere ”fører” hunden hele veien til den finner spor og det fungerer også bra om en liker å gå mye.
Vandring med hund
Hvis man går i skogen med hunden løs så vil hunden automatisk søke hyppigere inn for å lokalisere hundefører, ergo den vil få trangere søk. Hvis man aldri går noen steder så vil hunden på sikt få enormt bra søk, den er trygg på at den vil finne deg samme plass om 2-3 timer. Det er litt delte meninger om søk, men godt søk er i alle fall viktig etter vår mening.
Å slippe på spor
Noen slipper hunden på ferske spor hele tiden og det fungerer ofte på revejakt, mens andre tvinger hunden å finne spor selv. Gir man hunden ferske spor ofte så vil den aldri lære å søke bra, men så er det slik mange ønsker at hunden deres skal være.
Man kan ta med seg bøker eller nettbrett til skogen, så kan man lese eller se på film mens hunden søker. Hver gang hunden kommer innom så overser man den helt. Etter ca. 2 filmer kan man koble hunden og dra hjem. På sikt vil hunden finne vilt i løpet av kortere og kortere tid, så man vil ikke komme seg igjennom en film.
5. Preging på ønsket vilt
Preging av hund er viktig, fordi selv om foreldrene og hele stamtavla er revehunder så kan din valp jage hare om du lar den. Det er viktig at man arbeider sammen med hunden og viser den hva man vil at den skal jage. Hvor lenge skal man prege hunden? Det finnes ingen riktig svar på dette, men du kan prege hunden jevnlig hele livet om du ønsker. Manglende preging kan derimot slå uheldig ut.
Sporline
Sporsnø er hundeførers beste våpen, fordi når det har snødd om natten så kan du finne ferske revespor om morgenen og deretter gå med hunden i sporline etter sporene. Gi hunden ros hele veien slik at den forstår at dette er riktig. Du kan forsøke å forfølge reven til den er på beina, til dere tar den igjen, så har du muligheten til å gire hunden opp til bristepunktet.
Hundefôr ved veien
Et triks er å kaste hundemat fra bilvinduet et sted hvor du vet reven krysser veien. I løpet av kort tid vil reven vende seg til at der er mat og søke dit hver eneste natt. Siden du aldri går ut av bilen så vil den aldri mistenke noe, fordi der er ingen menneskelukt. Til slutt vil den ha dagleie kort avstand derfra og da har du laget deg det perfekte jaktområdet.
Sett opp viltkamera der hvor du kaster hundemat, da får du bilde umiddelbart på telefon når reven kommer og da kan du slippe hunden på rykende ferske spor. Senere kan du gi reven større forsprang slik at sporet blir kaldere og slik kan du lære hunden å gå på kalde spor til den finner reven. Du kan også bruke områder som utgangspunkt ved slipp siden reven ofte ligger i området.
Lek og moro
Det å leke med hunden og gir den opp er positivt, fordi når du mestrer det så kan du gjøre det på revespor og på den måten blir det lettere å gire opp hunden på riktig vilt. Et triks er å binde revehale på veistikke og la hunden jage den mens du roser den. Samhold og samarbeid med hunden er viktig, man lærer å forstå hverandre på et helt nytt nivå. Husk at du må gjøre det på din måte, slik du føler blir riktig for deg, men husk at hunden som regel blir akkurat like giret som du er.
6. Lær å vinne på tap
Veldig mange ferske rovviltjegere tror at hver gang hunden snur så er det fordi reven er gått i hi, men oftest mister hunden sporet og klarer ikke å løse utfordringen. I stedet for å skylde på at man ikke har hihund så kan man gå dit hunden tapte reven sammen med hund i bånd, så kan man sitte der til hunden finner ut av det og gjenopptar losen. Noen ganger vil den ikke finne ut av det, mens andre ganger løser hunden dette. Noen ganger har reven faktisk gått i hi og hva er bedre enn å få det bekreftet.
Lær deg å vinne på tap, ta det som hundetrening når hunden taper reven. Ta deg tid til dette, det er viktig trening for hunden. Bruk jervenduken mens du lar hunden finne ut av det, fordi i begynnelsen kan det ta lang tid før den skjønner dette.
7. Teknisk utstyr
I vår tid er tekniske hjelpemidler viktig, men ikke alt er nødvendig. Det kan også være mye å velge mellom, men det er ikke alt man behøver. Der er par ting som er vanskelig å klare seg uten, men selv disse kan man leve uten.
Hundepeiler er viktig, det er vanskelig å jakte uten og spesielt på revejakt. Den vanligste hundepeiler er Garmin astro, men nå er det kommet mange nyere systemer som fungerer like bra om ikke bedre. Et av systemene vi benytter er B-Bark og den er meget bra på alle måter, men behøver sterkere konkurranse for å få fart i utviklingen av programvarene. Det er litt dårlig per dags dato og utviklere er noe passiv, så her finnes det stort forbedringspotensial. Fordelen med B-Bark i forhold til Garmin er at alle med mobiltelefon kan følge hundene og hele jaktlaget, mens Garmin ikke behøver mobildekning for å fungere.
Jaktradio er viktig om du jakter sammen med andre, men husk å skaffe deg enten hørselvern med kobling til radio eller øremusling. Å bruke radioens høyttaler under rovviltjakt er det dummeste man kan gjøre, reven hører den lyden og avslører din posisjon umiddelbart.
