Publisert 3 juli, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Schillerstøveren – revemesteren til søta bror!

Det er stor uenighet blant rovviltjegere om hvilken rase som er den beste, men med en gang det blir snakk om revejakt så er mange enige om at Schillerstøveren er kongen på haugen. Er du enig i at Schillerstøveren er den beste hunden til revejakt?

Når det kommer til konkurranser i revejakt så er det i alle fall ingen tvil om at Schillerstøveren utmerker seg, fordi de er som regel godt representert i toppen av resultatlistene. I Sverige vant Schillerstøveren Räv-SM i 2016 og slo ut både Finskstøvere, Hamiltonstøvere osv. Det burde være umulig å påstå noe annet enn at Schillerstøveren er den beste hunden til revejakt?

Pål Dramstad har drevet med rovviltjakt i over 20 år og under tiden hatt både Dunker, Hygen, Finskstøver og selvfølgelig Schillerstøver. Han var alltid på utkikk etter en hund som kunne jage rovvilt uten å bli fristet av hare og derfor gikk han over til Schillerstøveren. I dag er Pål rovviltkontakt for Schillerstøverklubben og kan kategoriseres som en skikkelig jaktidiot når det gjelder rovviltjakt.

Før han satset på Schillerstøveren leste han en del om rasen og snakket med mange som jaktet mye rev før reveskabben kom på 80-tallet. Når skabben kom forandret det behovet for revestøvere, så nå var det harejakt som sto på menyen hos de fleste og denne trenden kastet mange kennel seg på. ”Jeg har et inntrykk av at det er Schillerstøveren som har klart seg best igjennom denne tiden”, sier Pål. Han mener at mange raser delvis avlet bort rovviltegenskapene for å spesialisere hundene på hare, noe som i seg selv er en god gjerning, men når revejakten tok seg opp igjen så var det vanskelig å finne skikkelige rovvilthunder.

Jeg har et inntrykk av at det er Schillerstøveren som har klart seg best og er den rasen av de Nordiske rasene hvor det er avlet mest på linjer med forkjærlighet for rev og rovvilt.

Etter sin første Schillerstøver har det kun vært Schillerstøver for Pål, han fant åpenbart sin store kjærlighet både med tanke på gemytt og rovviltskarphet. Han satte spesielt pris på det at Schillerstøveren tok kaldere fot og hadde betydelig bedre sporingsevne enn andre støvere på gammel fot. Det arbeidet Schillerstøveren gjør på fot kan ikke Pål få skrytt nok av og som rovviltjegere forstår vi hans entusiasme, det er nemlig ofte avgjørende faktor. Schillerstøveren har lett for å favorisere rev om den får muligheten og er meget lettdressert, samt en av de rasene som er lettest å få klovviltrein.

På gaupejakt

Hunderasen kommer fra kystklima på vestkysten av Sverige med mye svaberg og vanskelig terreng, noe som trolig er grunnen til at hunden er svært god å klatre og jage i vanskelig terreng. Dens arbeidsvilje og jaktlyst gjør at den kan gå på kalde Gaupespor inntil finner Gaupa på dagleie, for deretter forfølge den inntil den er tresatt eller i stålos. Har man terreng som er vanskelig å gå i, da er det enkelt om man har en hund som kan gjøre jobben. Det er ikke en hund som er kjent for å gi seg med det første, tvert i mot, ofte er det jaktlaget som svikter før hunden.

På revejakt

Pål sier at det finnes ulike linjer når det gjelder drevhastighet, men som regel holder Schillerstøveren reven oppå bakken lenge og snittfart etter uttak ligger ofte mellom 6-12km/t. Problemet med for eksempel American Foxhound, Russisk Støver og andre raske raser er at reven går i hi i løpet av 10-15 minutter. Derfor er Schillerstøveren en perfekt hund som kan brukes til revejakt uten hihund og dette er også en av grunnene til at mange velger Schillerstøver som revestøver. ”Har du først hørt en Schillerstøver i skikkelig revelos, da husker du det så lenge du lever”, forteller Pål.

Har du først hørt en Schillerstøver i skikkelig revelos, da husker du det så lenge du lever.

Reven har 100 % kontroll over hunden, så jakten foregår kontrollert og det er lett å få skutt reven i los. Pål har skut flere rever etter 4-5 timers los for sine hunder, men også noen rev i stålos. Hvis reven går i hi så er det lett å få hunden preget på stålos eller markering av hi, og som regel går dette av seg selv om eieren går til hiet og oppmuntrer hunden der.

Schillerstøveren – den ultimate revestøver?

Er Schillerstøveren den ultimate revestøver eller er den ”bare” like god som alle andre hunder? For den rette eier er nok Schillerstøver et trygt valg, spesielt om du jakter uten hihund og ofte alene. Det er også lett å stille den på jaktprøver fordi den enkelt samler losminutter siden reven ikke går i hi, så man får enkelt premiert hunden. Dette er den ene siden av mynten og nå ser vi på den andre siden.

Noen ønsker å satse på effektivitet, altså hunder som driver reven i hi i løpet av kort tid slik at man enkelt kan sprenge den ut med terrier for å få skutt reven. Spesielt Finlendere er glade i denne jaktform, fordi da får de som regel skutt flere rev samme dag. Denne jaktform er derimot mer krevende, men man slipper timesvis med los fordi det er action umiddelbart. Bakdelen med en slik hund er at det kan bære langt bort, det tar mye tid å trene terrier å markere hi og du har to hunder å tenke på hele tiden.

Vi tror ikke at det finnes en hund som er best, men vi tror at Schillerstøveren er best for veldig mange og med det avslutter vi saken. Hva syns du?

Publisert 20 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Dunker – en Norsk rovvilthund?

Hvis man ønsker å begynne med rovviltjakt med hund så behøver man ikke å gå over bekken for å finne vann, fordi vi har en norsk hunderase som er utmerket til dette formålet. Vi snakker selvfølgelig om ekte norsk vare, nemlig dunkeren.

Dunkerringen

Det er kanskje ikke så enkelt å velge seg en annen rase når mange er hellig overbevist om at den rasen de har fra før er den absolutt beste, men det burde være lettere å velge norske råvarer i stedet for importvare. Velger man dunker som jakthund så har man også Dunkerringen bak seg og av personlig erfaring kan jeg si at det er uvurderlig støtte om man er fersk. Alle bildene i artikkelen kommer fra Dunkerringen og i tillegg har vi vært heldige å få snakke med noen rovviltjegere som utelukkende bruker dunker til rovviltjakt.

Fra første gang jeg så en dunker så har den vært en favoritt hva eksteriør angår. Når det gjelder jakt så har jeg alltid vært av den oppfatning at dunkeren er en ren harehund, men det har vist seg å være feil oppfatning. Det kan nevnes at fram til 1902 ble dunker og hygenhund benevnt Norsk Hare- og Rævehund, noe som viser at bruken av disse hundene til rovviltjakt var utbredt i tidligere tider. Også i dag er det mange nordmenn som bruker dunkeren som rovvilthund med stor suksess og det er kanskje ikke så rart siden det er en norsk rase som er avlet fram for norske forhold med bra hårlag og sterke poter. Dunkeren er også ofte blant de beste hundene i Norge når NM for harehunder arrangeres, så den står ikke tilbake for noen raser.

Det finnes derimot ingen rene reve- eller gaupelinjer, så man må velge valp etter foreldre med stor jaktlyst og deretter prege den på rovvilt fra den er liten. Dunkerringen hjelper deg som ønsker å finne en slik valp.

Rovviltjegere i Norge

Kim Rune Fiplingdal forteller at han valgte dunker fordi det er en Norsk rase med fantastisk gemytt, den går godt overens med andre hunder og er en jaktmaskin i skogen. Han bruker sin Ruff til gaupe- og revejakt, men legger enda til at det er en fantastisk harehund. ”Det er som om den er laget for norske forhold”, sier Kim Rune.

Han bor i en del av landet hvor han må jakte parallelt med reinsdyr og må noen ganger slippe hunden i nærheten av reinsdyr under skadefelling, og han setter uendelig pris på at den ikke viser noen form for interesse for reinsdyr eller elg. Den tar reve- eller gaupespor uten å bry seg om reinsdyra, ellers kunne de ikke ha brukt hunden i området. Vi i Norvilt har flere generasjoner erfaring fra reindriftsnæring og kan fortelle at det er få ting vi setter mer pris på en rovvilthunder som ikke forstyrrer reinsdyra.

Geir Lundsbakken driver også med dunker og det har han gjort siden 1985. I løpet av tiden har han hatt 6-7 dunkere og er veldig stolt over å være eier av en norsk rase. Å bruke den som revehund er derimot ikke så veldig vanlig og mange av den ”gamle skolen” syns ikke noe om at dunkeren jager rev, men slik tiden har endret seg så er det nærmest blitt et krav at den langbeinte harehunden også skal jage rovvilt. ”Revejakt er jo mer fart og spenning, ungdom liker sånt”, sier Geir.

Dunkeren er også dyktig på å nøste opp kalde spor, har god viltfinnerevne og finner reven raskt under søk. Kim Rune forteller at Dunkeren er utrolig flink å komme seg rundt hindringer som berg, gjerder og lignende. Under gaupejakt klatrer katten ofte opp steder hvor hunden ikke kan følge, men Dunkeren løser det ved å gå rundt. Noen støvere ville blitt stående under berget og så snudd tilbake baksporene til hundefører. Effektivitet er nøkkelordet, syns vi.

Hva med Dunkeren som bjørnehund? Vel, det er ingen kjente Dunkere som er blitt brukt som bjørnehund og Kim Rune mener det handler litt om at det ikke er lov å bruke drivende hund til bjørnejakt i Norge. Hygen er derimot litt av samme blod som Dunker, faktisk så nært at de til tider har blitt regnet som samme hunderase, og Ansgar Johannesens hygehund er det felt bjørn for i Sverige. Dunker kan trolig brukes til det meste av rovvilt med rett eier og rett preging fra den er valp, men med en forutsetning at man har rett individ å jobbe videre med

Dunkerens historie

Dunkeren er oppkalt etter kaptein Wilhelm Dunker som er stamfaren til rasen etter å ha krysset ulike støverraser i begynnelsen av 1800-tallet. Det er en middelstor og sterk hund med enorm jaktlyst. Det som eksteriørmessig gjentas hyppig er at Dunkeren er en robust hund med hardføre poter som tåler Norske forhold. Hva man bruker den til er avhengig av hva man preger den til og det er bare en myte at den er umulig å få klovviltren. Vi er rimelig sikker på at Dunkeren som nevnt kan brukes til hare-, reve-, gaupe- og bjørnejakt.

Som alle jakthunder med gedigen jaktlyst så krever rasen at man aktiverer den regelmessig, fordi ellers vil den ikke trives. Så lenge hunden får regelmessig mosjon og brukes aktivt så går den godt overens med barn og andre dyr. Under båndtvangstiden hvor man ikke kan jakte med hunden så er det viktig å trimme den regelmessig, noe som kommer jegeren til gode om man er i god form når jakten starter til høsten. Dette gjelder forøvrig jakthunder generelt, så det er ikke noe unikt ved Dunkeren, alle hunder behøver trening hele året.

Hygehund – en oppgradert Dunker?

Hygen er en Norsk rase som er veldig nært beslektet Dunker, faktisk så nært at noen tidligere nesten betraktet disse to rasene som samme hund. Det er likevel en egen rase og blir noen ganger nevnt i samtaler at den er et hakk skarpere enn Dunkeren. Om dette stemmer skal vi ikke diskutere, men Hygen er i alle fall brukt til bjørnejakt og også felt bjørn for. Vi skal skrive litt om Hygenhund senere, det er en minst like spennende rase som Dunkeren.

Tror du at Hygenhund er bedre rovvilthund enn Dunker? Si din mening under.

Publisert 9 mai, 20169 mai, 2016 av Ole Nils Ailo Siri — 1 kommentar

Kennel Klokkarsteinen – Mannen som temmet Tyskere

Norge ble utnyttet av Tyskere under krigen og veldig mange av den eldre generasjonen har et bittert forhold til Tyskland, men Jan Inge Skjerven fra Kennel Klokkarsteinen har gjort stor suksess med Tyskere… men ikke på den måten du tror.

Kennel Klokkarsteinen

Kennel Klokkersteinens eies av Jan Inge Skjerven, en entusiastisk mann med stor interesse for hunder og da spesielt jakthunder. Kennelen ble startet i 1991 i Hafslo, en bygd vi aldri hadde hørt om før vi kom i kontakt med Jan Inge. Dialekten der er også noe vanskelig å forstå, så samtalen mellom samen og Jan Inge hadde nok blitt en suksess i beste sendetid.

Kennel Klokkersteinen har størst suksess med sine fantastiske Tysk jaktterriere og i Norge er det trolig få som er i nærheten av å oppnå samme suksess som de. I 2015 fortalte Jan Inge at av 20 Norsk Jaktchampions fra Norden stammet hele 50 % fra Kennel Klokkarsteinen. Altså halvparten av champions stammer fra hans kennel uansett rase, altså hans tyskere har like mange champions som alle andre raser til sammen. Jeg kan si det flere ganger, men jeg tror ikke at jeg klarer å si det mer tydelig. Det er ganske imponerende og beviser at Jan Inges fokus på jaktprøver smitter over på valpekjøpere, over 50 champions stammer fra hans kennel.

4 stk . Border terreier
5 stk. Jack Russell terrier
3 stk. Parson Russell terrier
8 stk. Tysk jaktterrier

14 stk. Norsk eide av disse jakt champions. 7 av 8 Tyskere er eid eller oppdrettet av Kennel Klokkarsteinen, altså for siste gang 50 % av alle Norsk eide uansett rase.

Tysk jaktterrier

Tysk jaktterrier er en omdiskutert rase, den er både elsket og hatet samtidig. Blant jegere nevnes ofte Tyskeren som en hund som ofte slåss med reven og skader seg, noe som flere omtaler som lite effektivt om hunden hele tiden er sykemeldt. Noen syns at kostnader blir for høye når en må til dyrlege hele tiden, men et kennel nevnte at man ikke måtte forvente at en Tysker ble mer enn 5-6 år før den var ”ødelagt”. Alt dette har ført til at en del er skeptiske til rasen, ikke fordi den ikke fungerer men fordi den fungerer for godt.

En del Tyskere ble nærmest avlet for hetsjakt på villsvin og som forliggere i hi fungerte de veldig bra fordi de aldri slapp reven når de en gang hadde fått tak i den, men her rullet kronene fort om man måtte til veterinær. Det var kun de hardeste hundene som ble avlet på og merkelig nok føler noen fortsatt en nærmest sadistisk tilfredsstillelse når hunden er så hard, men erfaringen viser at det er bedre med en smart hund. Dette er ikke lenger utelukkende fakta i Norge, det finnes svært gode hunder som fungerer helt perfekt uten å påføre eieren store kostnader.

Kennel Klokkersteinens hunder er stort sett alltid revesprengere og han har avlet fram hunder som fungerer perfekt i hi uten å skade seg. Han forteller selv at han har minimalt med skader fra hijakt og det er ganske imponerende fordi de fleste jakthunder har ”hakk” på skaftet (nesen) om de brukes til revejakt. Det merkelige er at Jan Inge har Tysk jaktterriere som ikke har hakk på nesen og det føles utrolig uvirkelig ut første gang man hører om det, men det viser bare at avl har svært mye å si.

Veldig mange ønsker Tysk jaktterrier på grunn av dens vanvittige allround egenskaper, da den er en svært god hund oppå bakken også. For oss i Nord Norge er ikke hjorte- eller rådyrjakt noe alternativ, så her kjøpes tyskere som revesprengere. Forliggere er totalt ubrukelig i Nord på grunn av ekstrem tele som gjør graving umulig, så det eneste som fungerer er revesprenger.

Kennel Klokkarsteinen avler bevisst på det mentale og dressurbarhet, det er et bevisst valg å utvikle gode hihunder som sprenger reven i stedet for å slåss i hiet. De unngår å bruke de tøffeste til avl, han velger heller stabile hunder som kan fungere normalt selv om det er kaos rundt dem. Jan Inge poengterer likevel at selv om han utvikler det perfekte verktøyet så ligger en stor del av byrden på eieren av valp etter han, dressur er viktig sier han.

«Det kommer en dag da mine hunder feilberegner og får seg skade«, sier han. For oss høres det rimelig trygt ut, man er vant til at hunden får seg et smell uansett rase, så hvis han fortsatt går å venter på ”den dagen” etter så mange år så er det egentlig betryggende. Jan Inge har meget godt hundehold, han bryr seg ikke om han mister noen rev fordi hunden ikke angriper reven så lenge hunden slipper skade. Når han parrer hunder så bruker han mye tid på research, han finner den rette hannen som har den rette psyken.

Tyskere er avlet av jegere for jegere som en ren jakthund, men hvis en bruker den regelmessig så er den en veldig grei familiehund selv for familier med små barn. Det morsomme med denne rasen er at den kan brukes på hare, rev og klovvilt oppå bakken også. Du får normalt ikke timeslange drev som med en støver, men ofte tilstrekkelig til at du får skutt losdyret. Noen bruker også hundene til fuglejakt hvor hunden apporterer for eksempel and. Tysk jaktterriern er ikke redd for vann, tvert i mot, den hopper gjerne uti om den skal hente fugl. Det er en kombi hund uten like, men svært mange sverger til spesialister og velger dermed andre raser. Med god grunn? Vel, noen velger mora og andre velger datteren… og begge velger rett? Alle verktøy er riktige til sitt bruk.

Som terriere flest så kan en rolig situasjon plutselig eskalere seg til blodbad hvis for eksempel katten frister hunden, men det er trolig mulig å dressere hunden til å gå overens med katt og andre dyr. Jeg ville likevel ikke ha latt katten og hunden være sammen alene, fordi da lever den katten på nåde. Hjemme kan det også være utfordrende å ha tyskeren sammen med store hunder, fordi den ofte ikke viker unna for noen uansett hvor stor dem er. Hvis du har en Laika så kan Tyskeren måtte bøte med livet om den utfordrer til kamp. Ingenting uten unntak, Jan Inge sine hunder har vist seg å skille seg fra ryktet om tyskere, men terriere generelt har en tendens å være tøffere enn de burde. Vår Parson Russell terrier har gått i strupen på Russisk Støveren mange ganger, men det har endt dårlig for terrier hver gang og likevel har den ingen planer om å vike for russeren neste gang det blir bråk.

Nøkkelen til suksess

Hva er da nøkkelen til suksess? Vi opplever Jan Inge som en mann som setter mye arbeid på hunder han leverer, både når det gjelder support og også opplæring. Hvis du ønsker å kjøpe valp av han så må du belage deg på å være på venteliste en stund, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Nøkkelen til hans suksess er langvarig hardt arbeid.

Besøk Kennel Klokkarsteinen her: http://tyskjaktterrier.no

Tyskere får vel fortsatt nakkehårene til å reise seg hos mange, men så er det jo hunder som skal gjøre en grundig og effektiv jobb for revejegeren, så er det bare å kontakte Jan Inge om du vurderer en Tysk jaktterrier.

Publisert 25 april, 201628 april, 2016 av Ole Nils Ailo Siri

Kennel Russling – stor jaktlyst i liten kropp

Kennel Russling eies av en liten jente med tre terriere og en schillerstøver, og der finnes enormt jaktlyst til tross størrelsen. Vi fikk snakket med Angelica om hennes hunder som har nesten like mye jaktlyst som henne selv og hun har klare meninger om hva oppskriften til gode hunder er.

Om Kennel Russling

Angelica Andersson er 33 år gammel og hun jakter for det meste rev og grevling i Värmland, Sverige. Hun har tidligere vært med på arrangementer i Norge og Sverige, fordi det hender at de flyr henne til Norge når de behøver spisskompetanse innen jakt. Det er litt vanskelig å forstå hvorfor hun kun vil ha dekket reise og opphold, men selv sier hun ”Jag tycker det är roligt med utbildningsjakter och jakter för att inspirera folk att jaga räv.”

Kennelen har navnet fra Jack Russell (Russellfight, russling) og den stiftet hun i 2007 først og fremst for å avle fram gode jakthunder til seg selv, men over tid har det blitt ganske stor etterspørsel etter hunder fra henne. Trolig må man regne med å vente en god del før man får valp etter hennes hunder, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. En av hennes terriere fikk tittelen årets terrier i Sverige og det er en tittel man kan være stolt av.

Selv om jaktlyst og rovviltskarphet står øverst i lista når hun avler hunder til jakt så setter hun pris på gode familiehunder med bra eksteriør. Alle som driver med terriere vet at det er veldig enkelt å finne hunder med gode titler og meritter, men det er ikke spesielt enkelt å finne terriere som utelukkende brukes til jakt. Kennel Russling hunder brukes til jakt hele sesongen. Som damer flest så er utseende viktig også for Angelica, i alle fall når det er snakk om hunder, så en av grunnene til at hun valgte Jack Russell var fordi de er ”vackra hundar”.

Jakt med hund

Å drive jakt uten hund er totalt meningsløst i Angelicas hode. Det å jakte med hund er noe av det beste hun vet, det er det som er jakt for henne. Likevel må man huske at før man kan bruke hunden til jakt så kreves det langsiktig trening og opplæring for hunden.

Hun trener alltid sine hunder på død rev eller grevling, først bare for å vende de til at de skal ”jakte”. Deretter begynner hun med dyr fanget i felle, fordi det er viktig at hundene trener opp psyken litt før de skal i kunsthi. Deretter er det kunsthi som står for tur, fordi der kan hun korrigere og trene hunden slik hun vil ha den. Det er stor forskjell på hundene, noen modnes fortere enn andre, men når hunden er moden slippes den i enkelt naturhi.

Både hundetrening og jakt med hund er svært familievennlig, selv har hun hatt sin datter med på jakt siden hun var 3 uker gammel. Nå er hun 7 år gammel og er mer erfaren enn mange voksne revejegere. Dessuten er det jo litt ”teamwork” når man kan gjøre noe sammen med barna.

Kennel Russling har hunder med enorm jaktlyst og eier med enda større jaktlyst, så derfor er det behov for minst 3 hunder. Angelica kan stille opp på arrangementer på forespørsel, både som foredragsholder og som hundefører.

Publisert 18 april, 201630 juni, 2016 av Ole Nils Ailo Siri

Gudfaren og hans American Foxhound

Når vi satt rundt kaffebordet i Tervola og snakket om Gudfarens vanvittige rovvilthunder, så kunne vi aldri ha gjettet hva som plutselig skjedde som førte til at denne artikkelen ble skrevet.

Mens vi sitter rundt et kaffebord i Tervola å snakker om dyktige jegere med gode rovvilthunder, så dukker navnet «Gudfaren» opp og det er en Finlender jeg har hørt om mye tidligere både i Norge og Finland. Mange ønsker å være som han, det er nesten slik at hans navn blir «hvisket» i jaktmiljøene. De fleste kjenner han som Gudfaren, men de færreste vet hvor det navnet kommer fra.

Hans foreldre kalte han Juha Mäkimartti og trolig har han fått navnet ”Gudfaren” på grunn av sin enorme jaktkunnskap. Han er ikke hvilken som helst jeger, fordi flere land betaler nemlig lønn til han for å holde Mårhunden unna Norske og Svenske grenser. Vi kan takke han for at vi enda ikke har en rekke ufyselige sykdommer i Nord Norsk natur.

Mens vi snakker dukker plutselig selveste Gudfaren opp med snøscooter som han parkerer pent utenfor døra til huset. En stor og kraftig mann kommer inn døren med stramt blikk, det nesten så nakkehårene reiste seg, men når samtalen var i gang så åpenbarte det seg en hyggelig mann med mye kunnskap om jakt. Han liker å snakke om jakt, dette kan han mer om enn de aller fleste jeg har møtt. Det er heller ikke uten grunn, fordi han er levende opptatt av å høre mine erfaring og det er trolig grunnen til at han har tilegnet seg så mye kompetanse.

When you Talk you are only Repeating what you know; but when Listen, you may Learn something new. – Dalai Lama

Juha Mäkimartti driver Kettumiehen Kennel som avler American Foxhound til jegere som vil satse på rovviltjakt. Han har drevet på med disse hundene i 20 år og også importert hunder fra Canada for å sikre gode linjer i Norden. Han bare ler når vi snakker om Russiskstøvere, han sier at vi må skaffe oss «ekte rovvilthund».

Kettumiehen Kennel

Juha Mäkimarttis kennel er registrert i 2011 i Finland og siden den tid har hans hunder hatt 16 kull og levert 142 valper til Norden. Av de valpene som kommer fra hans kennel er det blitt 55 kull og med et gjennomsnitt på 8 valper per kull så er det 440 valper totalt. Kettumiehen kennel har åpenbart gjort en svært god jobb med American Foxhound i Norden, over 600 hunder i bare 2 første ledd.

Det er ganske tydelig at de fleste hundene eies av jegere som ikke har spesielt mye fokus på utstillinger og jaktprøver, fordi det er svært få som har stilt opp på noen form for prøver. Det er veldig synd fordi det er trolig svært mange gode hunder som kommer fra den kennelen og mange kunne ha blitt brukt til avl for å fremme rasen i Norden.

American Foxhound

American Foxhound er en ganske stor hund og de hundene vi har sett i Nord Finland har også utviklet meget bra pels. Rasestandard i Norge er noe annerledes, fordi selv om den sier 53-64cm høyde for hanndyr er standard så sier Amerikanere at 66-74cm fortsatt er innenfor standard og ikke skal føre til diskvalifisering. Dette gjør American Foxhound til en større og lettere hund enn den Russiske støveren også, med mindre du ønsker å satse på en jaktpremiert American Foxhound i Norge.

I dag finnes det dårlig nettverk for American Foxhounds i Norge og derfor kan det være vanskelig å finne tak i valper om du ikke har en del kontakter i hundemiljøet. Vi lyktes likevel å komme i kontakt med flere som jakter med disse hundene og fikk dermed erfaringer også fra Norge.

Det er store variasjoner i rasens egenskaper i Norge, slik det er med alle raser egentlig. Det finnes både store og mellomstore hunder, raske og trege, løse og trange osv. Det har tidligere vært noen hunder som har manglet noe jaktlyst, men det kan virke som om det dem manglet hadde andre American Foxhounds et overskudd av. Det har også vært hele kull som har manglet evnen til å lose under drev. Uansett så har hunder fra Kettumiehen kennel vært sikre kjøp, så i American Foxhound miljøet kan det fortsatt virke som om det er nødvendig å være litt selektiv ved valg av hunder.

Gudfarens rovvilthunder er selvfølgelig et tema en kan snakke om lenge, men som oppsummering kan man i alle fall fastslå at hvis du ønsker deg American Foxhound så kan du henvende deg til Juha Mäkimartti for å få deg valp etter suverene rovvilthunder.

NYHETSBREV

Ta kontakt

nyttige lenker

Facebook FEED