rovviltjakt – Norvilt

Publisert 10 juli, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Jaktmaskinen fra Øst

Den stammer fra den Russiske ulvehunden og er avlet til å takle verdens hardeste klima, så man kommer ikke utenom Russkaja Gontjaja om man leter etter den ultimate rovvilthund. De fleste vet vel kanskje at den stammer fra Verdens raskeste jaktmynde, verdens beste spisshund og verdens beste sporhund. Den Russiske Støveren er godt kjent for den enorme farten og det enorme målet, mens det vi setter mest pris på er den evne til å takle ekstreme klimatiske forhold uten problem.

Mange i Russland levde av det naturen kunne by på og brukte hunder til å skaffe seg mat på bordet. De avlet fram hunder som var slik de ønsket, de skulle takle det ekstreme klimaet de levde i og være effektiv under jakt. De hadde allerede en fullkommen jakthund til hetsjakt, nemlig den Russiske ulvehunden, men den eier ikke evner til å drive viltet under los og vil helst kun jage ved bruk av synet. Derfor brukte de den Russiske ulvehunden til å avle fram en ny og bedre rase, nemlig den Russiske Støveren.

Den Russiske ulvehunden er best kjent som Borzoi og ble brukt til hetsjakt på ulv, rev osv. Den gigantiske hunden sprang fast ulven og holdt den fast inntil eieren avlivet den, og det kunne de gjøre på grunn av sin enorme størrelse, hastighet og kamplyst. Når den Russiske ulvehunden kom hjem så var den en kjærlig og sosial familiehund med fantastisk gemytt. Rasen finnes også i dag i Norge, men det er trolig ingen som bruker de til jakt mer. En Russer fortalte at han hadde hørt at i en bygd kunne de ha flere Borzoi i hvert hus som ble sluppet fra husdøren om det var ulv i bygda og det endte som regel dårlig for ulven. Hvor mye av slike historier stemmer vet man ikke, men den Russiske ulvehunden var i sin tid en effektiv og brutal jeger.

Den russiske ulvehunden ble krysset med Vestsibirsk Laika, en jaktmaskin som veldig mange i Norge kjenner til og som mange sier er en av de beste spisshundene i verden. Hvorfor akkurat laikaen ble brukt er noe uvisst, men for å befeste los egenskapene ble trolig blodhund blandet inn. Blodhunden er kjent som ”verdens beste sporhund”, den er kjent for å være utrolig dyktig å forfølge spor også i vann. Den Russisk støveren er også kjent for den enorme luktesansen som gjør at den kan holde høy hastighet under drev, det er nemlig en kjent sak at Russeren jager reven i høy hastighet inntil stålos eller hi. Det sies at Blodhunden kan ta et 10 dager gammelt spor, men vi har ingen personlig erfaring med rasen så vi lar det være med ryktet.

Når man studerer den Russiske støveren så ser man mye mynde i mange av linjene, mens i andre linjer ser man mye ”blodhund”. Laika klarer ikke vi å se i rasen, men det kan godt hende at det er jaktlysten til laikaen som er arvet? Uansett er dette en kombinasjon som veldig mange lykkes med, spesielt i Finland er det flere som skyter 50-70 rev (100-130 dyr) per sesong for hunden sin og det vitner om en særdeles effektiv hund.

VS Nordisk støver

Vi har tidligere nevnt at det blir for vanskelig å sammenligne raser på grunn av de store forskjellene mellom individer i de forskjellige rasene. Så er det enorme forskjeller mellom de Nordiske rasene også i tillegg, så dermed blir det nesten umulig å sette rasene mot den Russiske støveren. Det som den Russiske Støveren ofte er bedre på er hastighet på drevet og nyanseringen i losmålet, mens når det kommer til jaktlyst og andre egenskaper så har vel de Nordiske rasene like gode evner. En Russisk Støver sies av mange å være et effektivt verktøy sammenlignet med Nordiske støvere, fordi reven ofte går kjapt i hi og man får skutt den ved bruk av terrier. Ved spørsmål til en Finlender om hvorfor han ikke bruker Finsk støver var svaret “Too slow driver”. De Amerikanske støverne er derimot langt raskere til å drive viltet enn de Nordiske, sånn generelt.

VS Amerikanske støvere

De Amerikanske hundene har ganske forskjellige egenskaper, så det er ikke mulig å sammenligne på generelt basis. Bare i American Foxhound rasen har du linjer som jager veldig forskjellig fra hverandre, noen jager veldig stille og raskt. Man har veldig godt utvalg og kan velge en noe spesialisert hund, slik at Treeing Walker Coonhound som vi skrev om tidligere. Den Russiske Støveren har derimot noe som ingen av disse støverne har, den er nemlig bygget for å jaktes med i Sibir og blant tusener av ulv. Mer enn det behøver man ikke å si, men kort sagt er Norske forhold bare blåbær for rasen. Den Russiske Støveren tåler kulde veldig bra og takler mye snø uten problem, den har sterke føtter og robust fysikk. Flere av de Amerikanske støverne er heller ikke godkjente raser i Norge, mens Russisk Støver kan stilles på utstilling og jaktprøver.

Vår erfaring

Vi har selv Russisk Støvere og har i tillegg jaktet med en rekke andre Russiske støvere, så det er nettopp denne rasen vi kjenner best i jakt sammenheng. Disse hundene holder enorm hastighet på drevet om de er i god fysisk form og man hører ofte losen på flere kilometers avstand, men hvis det blir tap så blir det helt stille. De er ofte litt trang, de loser ikke hvis de ligger langt bak reven, og dette gjør at reven venter på hunden om det blir tap. De har godt søk og arbeider veldig bra hele dagen.

Veldig mange er svært opptatt av at hunden skal komme i gang så tidlig som mulig, men det i seg selv har lite eller ingenting å si på hundens evner som voksen. Noen Russisk Støvere kommer ikke spesielt tidlig i gang, de behøver 9-12 måneder før de begynner å jage skikkelig. Ja selvfølgelig jager de også tidligere, men vi vil nødig kalle det for et drev og effektiv jakt. Vår hannhund Hades jaget gaupe sammen med tispa Biiga når den var veldig ung og begynte å jage rev når den var 6 måneder gammel, men sett bort fra noen få hareloser så har den aldri hatt spesielt mye interesse for hare.

Vi loggførte losminutter for moro og han drev første rev i to timer som 6 måneder gammel, mens på sin et års dag hadde den nærmere 60 timer los sammenlagt. Den hadde søk på 1000 – 1500 meter rundt oss under slipp og fant som regel alltid vilt innenfor det området, men selvsagt vil den utvikle seg mye etter hvert.

Skal du satse på Russisk Støver?

Vil du ha en rolig og snill hund hjemme, en som går godt overens med andre dyr og barn i familien, da er Russisk Støveren perfekt hund til deg. Du får i tillegg en heftig jaktmaskin i skogen som jakter og jager i det uendelige i høy fart, godt losmål og høy jaktlyst. Det er fantastiske hunder som krever svært lite av eieren, de blir fort vant til enhver situasjon og lærer fort å takle hva det enn måtte være.

Publisert 27 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Treeing Walker – den ultimate rovvilthunden?

Jakten på den ultimate rovvilthund fortsetter med den viten at vi folk har forskjellige krav til rovvilthunder fordi vi jakter forskjellige i forskjellige terreng, med forskjellige forutsetninger og forskjellig tilgang til ressurser. Vi lar det bli opp til den enkelte å vurdere hva som er den beste hunden for dem, men Treeing Walker Coonhound er i alle fall en av rasene som bør komme høyt opp på lista som ultimate rovvilthunder.

Rasen er så ukjent i Norge at vi måtte få hjelp av selveste Treeing Walker høvdingen Jon Steinas Vangen for å lage artikkelen og det gikk som det måtte gå, vi fikk også lyst på en Treeing Walker Coonhound etter den samtalen. Hvis man skal satse på Treeing Walker Coonhound (heretter TWC) i Norge så bør man være en jeger som ikke har fokus på jaktprøver, utstillinger og meritter. Rasen er ikke godkjent i Norge og det er derfor ikke mulig å stille på noen av overnevnte. Det er trolig grunnen til at noen velger American Foxhound fremfor TWC, men for mange betyr ikke dette så veldig mye.

Selv om hunden ikke kan stilles på utstilling, jaktprøver eller i det hele tatt registreres i Norge, så kan man stille på bjørneprøver for disse hundene i Sverige.

En TWC tar gjerne gamle spor og forfølger inntil dyret er på beina. Noen kan være litt løse på sporet og dermed lose litt i gamle spor, noe Svenskene kaller for å ”vekke viltet”. Når losen er i gang holder de enorm hastighet og får fort stopp på viltet, og så skjer det som skiller den fra mange andre raser… den blir stående i stålos med viltet eller på hiet eller under treet inntil eieren kommer! Det er ganske effektivt, det er få ting som irriterer en rovviltjeger mer enn om hunden slipper losdyret. En TWC har ganske enkelt enorm lyst til å prestere og gir seg aldri før den lykkes.

Det er enkelt å høre hva som skjer i skogen ved å lytte til losen. En TWC loser med vanlige korte bjeff med noen skrik inni mellom, men når det blir stopp så slår dem over til mørk skjelvende tone som runger ut i skogen i lange ul og bjeff. Det er helt fantastisk å høre på!

En Treeing Walker Coonhound har også behagelig gemytt, den er lettlært og fungerer perfekt som en familiehund. Den er derimot ekstremt energisk og vil aller helst jakte hver eneste dag, så man er nødt å aktivisere den. Det er veldig mye hund for pengene og er man en jeger som bruker hund ofte så er dette drømmen. Hjemme er dem derimot rolig og lader batteriene til neste jakt, og de vil veldig gjerne ligge på sofaen.

TWC vs American Foxhound

TWC har mye til felles med American Foxhound, trolig fordi de TWC i utgangspunktet stammer fra American Foxhound. De er begge raske hunder med lette fine kropper, så når man skal velge mellom disse to rasene så er spørsmålet hva man skal jakte på. Hvis man skal jakte rev så ligger det litt i navnet at en American Foxhound vil gjøre jobben like bra som en TWC, men Walkeren har sterkere stand instinkt og blir stående ved hiet, eller i stålos. Alle som har jaktet rev og opplevd at støveren snur når reven går i hi vet hvor irriterende dette er, ofte har reven igjen stukket fra hiet før man kommer fram og andre ganger klarer man ikke å finne hiet. Walkeren har et sterkt stand instint og bedre psyke, så han vil bli der og holde viltet til eieren kommer fram. Ingen regel uten unntak, men dette er slik dem skal fungere og slik har vi også opplevd hundene.

American Foxhound har mye dårlige psyke når det kommer til storvilt som bjørn, gaupe, jerv og villsvin. Selvsagt finnes det American Foxhounds med tilsvarende psyke, det finnes kennel som Kettumiehen Kennel som kun avler sine hunder til jakt på store rovvilt. Jon Steinar er likevel ganske sikker i sin sak når han sier at TWC har sterkere psyke. Treeing Walker Coonhound er også flink å tresette vilt og holde viltet i et tre inntil eieren kommer å skyter den. I vanskelig terreng er TWC utrolig flink å komme seg fram, derav navnet Treeing Walker. Selvsagt har vi Plotthound som en sterk konkurrent til Treeing Walker Coonhound og den har psyke utenom det vanlige.

TWC vs Plotthound

Jon Steinar har både Treeing Walker Coonhound og Plotthound i hundegården. Det som taler for Walkeren er at de som regel har mye bedre labber enn en plott, så de blir ikke så fort sårbeint under jakten. Kroppen til en TWC tåler også mer løping og restituerer seg betydelig raskere, samtidig som rasen i seg selv er raskere enn Plotthound og mye lettere å dressere. Likevel er det mange Plotthounds som har bedre mot og med rette blodslinjer har en voldsom interesse for bjørn.

Heller ikke Plotthound kan registreres i Norge, men i Sverige kan man registrere den og stille på både jaktprøver og utstilling. Det er selvfølgelig en fordel, men det hadde selvfølgelig vært ønskelig at man kunne registrere hundene i NKK.

Jegertvillingene

Kristine Thybo Hansen eier en Treeing Walker Coonhound som har mer jaktlyst enn jegertvillingene til sammen. Ofte kan jentene dra hjem for å spise, drikke kaffe, dusje og se på TV mens hunden jager. Det er ikke unormalt at den jager 12 timer, men noen ganger kan den jage et helt døgn.

De fleste vet at jentene har mye erfaring med fuglehunder, men de færreste vet at de også har mye erfaring med drivende hunder. Kristine var med når Martin Brenne laget ”Revejakt i Norden” og der brukte de også en del hunder. Deretter fikk hun sin egen støver som hun kalte Njálla og senere har hun hatt en blandingsstøver. Nå har de som nevn Treeing Walker Coonhound som heter Twig. Vi spurte hva de syns om Treeing Walker Coonhound og svaret var ganske enkelt ”Ho e veldig skarp på rovvilt, rev, gaupe, jerv og mår liker ho veldig godt”.

Twig e veldig skarp på rovvilt, rev, gaupe, jerv og mår liker ho veldig godt.

Kristine forteller videre at Twig er ganske løs, den loser på ganske kalde spor og dette fører ofte til lange loser. Rekorden er 24 timer og det er vanlig med 12 timer, trolig fordi hunden er ekstremt sta som aldri gir seg om det blir tap. Som regel må de hente hunden til slutt om de fortsatt har henne på GPS’n og ellers får de bare dra hjem mens de venter på at hun skal dukke opp på GPS igjen. Jentene er meget fornøyd med Twig, det er en kjempe bra familie- og turhund i tillegg til jakthund. Den er behagelig og veldig snill, gjør ikke stort vesen av seg før det er tid for jakt.

Skal du satse på Treeing Walker Coonhound?

Ja, du skal satse på hunderasen om du driver på med rovviltjakt og ikke er opptatt av utstillinger, jaktprøver eller meritter. Det er en genial hund til alt fra rev til bjørn, og den har egenskaper som det er lett å verdsette.

Hvis du derimot er opptatt av utstillinger, jaktprøver og meritter så skal du satse på American Foxhound med linjer fra Kettumiehen kennel i Finland. Da får du hunder som er ekstremt sterke mentalt, det skytes en masse bjørn, ulv, rev, gaupe etc. for de.

Hvis det er ren bjørnehund du vil ha og likevel krever at hunden kan stilles ut, gå på jaktprøver etc. Da skal du skaffe deg en Plotthound! Den har rykte av å være ekstremt sterk mentalt og gjør som regel grundig jobb under jakt. Alt du behøver å gjøre er å stille ut og ta jaktprøver med hunden i Sverige.

Publisert 16 mai, 20168 juni, 2016 av Ole Nils Ailo Siri

Doberman – et brutalt rykte blir mer brutalt

Doberman er en brutal vakthund som enten er fryktet eller elsket av folk, dens rykte gir mange gåsehud, men HolHound kennel har tatt dette ryktet til et helt nytt nivå og det er få som klarer å forestille seg på hvilken måte. Vi snakket med Erik fra HolHound kennel og vi har fortsatt gåsehud.

De fleste av oss kjenner Dobermann som en av de råeste vakthundene som finnes. Den ble avlet i Tyskland for å beskytte eieren og hans interesser, noe som den også gjorde med stor suksess. Alle med vettet i behold ville ha nølt med å bryte seg inn i et område som er voktet av Doberman, fordi man vet at dette ville ha fått fatale følger. En liten Tysk jaktterrier på 7-8 kilo kan gjøre enorm skade om den vil og så kan man forestille seg hva en 45 kilos tung muskelbunt kan gjøre om den er i rette humøret. Går den i forsvarsmodus så bør man vike, alltid, den liker ikke fremmede for å si det pent. Enkelt og greit kan man si at Doberman er en vakthund fra øverste hylle. Erik er enig i at dette er den råeste vakthunden som finnes, men han mener at den er råest på mange andre måter også.

HolHound kennel

HolHound kennel eies av en Svensk-Amerikaner som heter Erik og bor i Orsa (Sverige) med sine hunder. For mange år tilbake fikk mannen en idé om at han skulle bruke sin Doberman til jakt og det værste (eller kanskje det beste?) er at han har lykkes utrolig bra med sitt prosjekt. Det er trolig få rasehunder som kan konkurrere med Erik sine hunder når det gjelder rovviltjakt og det er ikke vanskelig å forestille seg hvorfor reven løper for livet når Erik er på jakt. Likevel er det litt vanskelig å forestille seg en Doberman på jakt og enda vanskeligere å forestille seg hvordan han fikk idé om å bruke den til jakt.

Hvordan han kom på ideen om å bruke Doberman til rovviltjakt er noe uvisst, men det er som om vi i Nord fant på å bruke en Lapphund til fuglehund. Alt er vel mulig, men det krever et stort mot å satse på det. Erik lykkes som sagt med sitt prosjekt og nå driver han å avler solide jakthunder til folk.

Doberman – Spesialist på rovvilt?

Erik sier selv at han avler på spesialister, at han utvikler hunder til sitt bruk, noe som minner meg om Robert Salamonsens sin tankegang. Papirer fra Kennel klubb betyr ingenting for han, alt handler om den ultimate jaktmaskinen. Alt handler om effektivt verktøy til rovviltjakt. Hans hunder loser på spor, men oppleves som ganske trange og dette høres ut som musikk i rovviltjegerens ører. Den holder høy hastighet og viker ikke unna for noe, så man kan ikke stille spørsmål ved hundens jaktlyst eller rovviltskarphet.

Han tok over sin første Doberman som 1. år gammel og han var den 5. eieren av den hunden som alle hadde gitt opp. Han testet den først på grevling i bur og hunden eksploderte umiddelbart, dette var hennes kall. Deretter trente han hunden til å jage rev og det fungerer fantastisk, hun tok ofte igjen reven kjapt og når reven var så heldig å komme seg i hi så voktet hunden hiet til Erik kom. Doberman tispa støter på fot og loser bra når den har kontakt med reven, men er helt stille om det blir tap og fungerer dermed utrolig bra til rev.

HolHound kennel har i senere tid begynt å blande Russerstøver, Finskstøver og Doberman. Det er en videreutvikling av hans Doberman jakthunder, en oppgradering om du vil, hans blandingshund Hank er nå 10 måneder gammel og 71cm høy. Hunden er over 40 kilo tung allerede og vil trolig bli enda større, så vil trolig bli et mareritt for rovvilt. Han har nylig kjørt samme parring for å skaffe valper til de mange rovviltjegerne i Norden.

Selv om blandingene er en stor suksess så vil han bringe mer Doberman i blodet til framtidige kull, så han planlegger å kjøpe en Doberman tispe som han trener på rovvilt. Dette ligger litt fram i tid, men når man avler gode hunder så bør man tenke langsiktig.

Lyst på en valp?

Kennelen har ikke egen nettside, men man kan finne han på Facebook om man ønsker å kontakte han. Han forventer valper i løpet av sommeren.

Selv om Doberman har et rykte som en brutal vakthund, så har HolHound kennel bevist at de er vanvittig gode til rovviltjakt. Hans hunder får valper snart hvis du er interessert, bare søk HolHound kennel på facerbook.