Publisert

FILM – Valpetrening i bil og skog

Forsidebilde film om bil og skogsvenning

Det viser seg at tidlig preging av valper har effekt, fordi samtlige valper er nå langt tøffere enn sine foreldre var som valp. Vi tror at valpene har godt av å preges mens dem fortsatt er sammen med sin mor, fordi morens tilstedeværelse gir ekstra trygghet og får valpene raskere i gang. 

 

Det er vanskelig å si om dette kullet er lykketreff med tanke på psyke eller om det er pregingen som gir resultater. Det kan i alle fall virke som om vi burde ha beholdt par stykker selv, fordi det kan noen ganger være langt mellom de virkelig gode rovvilthundene. Syns du vi burde ha beholdt noen av disse selv?

Publisert

Jaktmaskinen fra Øst

Russisk Ulvehund i kamp med ulv

Den stammer fra den Russiske ulvehunden og er avlet til å takle verdens hardeste klima, så man kommer ikke utenom Russkaja Gontjaja om man leter etter den ultimate rovvilthund. De fleste vet vel kanskje at den stammer fra Verdens raskeste jaktmynde, verdens beste spisshund og verdens beste sporhund. Den Russiske Støveren er godt kjent for den enorme farten og det enorme målet, mens det vi setter mest pris på er den evne til å takle ekstreme klimatiske forhold uten problem.  

Biiga med nesen opp etter å ha oppnådd Excellent og CK

Mange i Russland levde av det naturen kunne by på og brukte hunder til å skaffe seg mat på bordet. De avlet fram hunder som var slik de ønsket, de skulle takle det ekstreme klimaet de levde i og være effektiv under jakt. De hadde allerede en fullkommen jakthund til hetsjakt, nemlig den Russiske ulvehunden, men den eier ikke evner til å drive viltet under los og vil helst kun jage ved bruk av synet. Derfor brukte de den Russiske ulvehunden til å avle fram en ny og bedre rase, nemlig den Russiske Støveren.

Borzoi - verdens raskeste jakt mynde

Den Russiske ulvehunden er best kjent som Borzoi og ble brukt til hetsjakt på ulv, rev osv. Den gigantiske hunden sprang fast ulven og holdt den fast inntil eieren avlivet den, og det kunne de gjøre på grunn av sin enorme størrelse, hastighet og kamplyst. Når den Russiske ulvehunden kom hjem så var den en kjærlig og sosial familiehund med fantastisk gemytt. Rasen finnes også i dag i Norge, men det er trolig ingen som bruker de til jakt mer. En Russer fortalte at han hadde hørt at i en bygd kunne de ha flere Borzoi i hvert hus som ble sluppet fra husdøren om det var ulv i bygda og det endte som regel dårlig for ulven. Hvor mye av slike historier stemmer vet man ikke, men den Russiske ulvehunden var i sin tid en effektiv og brutal jeger.

Den russiske ulvehunden ble krysset med Vestsibirsk Laika, en jaktmaskin som veldig mange i Norge kjenner til og som mange sier er en av de beste spisshundene i verden. Hvorfor akkurat laikaen ble brukt er noe uvisst, men for å befeste los egenskapene ble trolig blodhund blandet inn. Blodhunden er kjent som ”verdens beste sporhund”, den er kjent for å være utrolig dyktig å forfølge spor også i vann. Den Russisk støveren er også kjent for den enorme luktesansen som gjør at den kan holde høy hastighet under drev, det er nemlig en kjent sak at Russeren jager reven i høy hastighet inntil stålos eller hi. Det sies at Blodhunden kan ta et 10 dager gammelt spor, men vi har ingen personlig erfaring med rasen så vi lar det være med ryktet.

Blodhund sammen med eier

Når man studerer den Russiske støveren så ser man mye mynde i mange av linjene, mens i andre linjer ser man mye ”blodhund”. Laika klarer ikke vi å se i rasen, men det kan godt hende at det er jaktlysten til laikaen som er arvet? Uansett er dette en kombinasjon som veldig mange lykkes med, spesielt i Finland er det flere som skyter 50-70 rev (100-130 dyr) per sesong for hunden sin og det vitner om en særdeles effektiv hund.

VS Nordisk støver

Vi har tidligere nevnt at det blir for vanskelig å sammenligne raser på grunn av de store forskjellene mellom individer i de forskjellige rasene. Så er det enorme forskjeller mellom de Nordiske rasene også i tillegg, så dermed blir det nesten umulig å sette rasene mot den Russiske støveren. Det som den Russiske Støveren ofte er bedre på er hastighet på drevet og nyanseringen i losmålet, mens når det kommer til jaktlyst og andre egenskaper så har vel de Nordiske rasene like gode evner. En Russisk Støver sies av mange å være et effektivt verktøy sammenlignet med Nordiske støvere, fordi reven ofte går kjapt i hi og man får skutt den ved bruk av terrier. Ved spørsmål til en Finlender om hvorfor han ikke bruker Finsk støver var svaret “Too slow driver”. De Amerikanske støverne er derimot langt raskere til å drive viltet enn de Nordiske, sånn generelt.

VS Amerikanske støvere

De Amerikanske hundene har ganske forskjellige egenskaper, så det er ikke mulig å sammenligne på generelt basis. Bare i American Foxhound rasen har du linjer som jager veldig forskjellig fra hverandre, noen jager veldig stille og raskt. Man har veldig godt utvalg og kan velge en noe spesialisert hund, slik at Treeing Walker Coonhound som vi skrev om tidligere. Den Russiske Støveren har derimot noe som ingen av disse støverne har, den er nemlig bygget for å jaktes med i Sibir og blant tusener av ulv. Mer enn det behøver man ikke å si, men kort sagt er Norske forhold bare blåbær for rasen. Den Russiske Støveren tåler kulde veldig bra og takler mye snø uten problem, den har sterke føtter og robust fysikk. Flere av de Amerikanske støverne er heller ikke godkjente raser i Norge, mens Russisk Støver kan stilles på utstilling og jaktprøver.

Vår erfaring

Vi har selv Russisk Støvere og har i tillegg jaktet med en rekke andre Russiske støvere, så det er nettopp denne rasen vi kjenner best i jakt sammenheng. Disse hundene holder enorm hastighet på drevet om de er i god fysisk form og man hører ofte losen på flere kilometers avstand, men hvis det blir tap så blir det helt stille. De er ofte litt trang, de loser ikke hvis de ligger langt bak reven, og dette gjør at reven venter på hunden om det blir tap. De har godt søk og arbeider veldig bra hele dagen.

Hades etter første revefall

Veldig mange er svært opptatt av at hunden skal komme i gang så tidlig som mulig, men det i seg selv har lite eller ingenting å si på hundens evner som voksen. Noen Russisk Støvere kommer ikke spesielt tidlig i gang, de behøver 9-12 måneder før de begynner å jage skikkelig. Ja selvfølgelig jager de også tidligere, men vi vil nødig kalle det for et drev og effektiv jakt. Vår hannhund Hades jaget gaupe sammen med tispa Biiga når den var veldig ung og begynte å jage rev når den var 6 måneder gammel, men sett bort fra noen få hareloser så har den aldri hatt spesielt mye interesse for hare.

Vi loggførte losminutter for moro og han drev første rev i to timer som 6 måneder gammel, mens på sin et års dag hadde den nærmere 60 timer los sammenlagt. Den hadde søk på 1000 – 1500 meter rundt oss under slipp og fant som regel alltid vilt innenfor det området, men selvsagt vil den utvikle seg mye etter hvert.

Skal du satse på Russisk Støver?

Vil du ha en rolig og snill hund hjemme, en som går godt overens med andre dyr og barn i familien, da er Russisk Støveren perfekt hund til deg. Du får i tillegg en heftig jaktmaskin i skogen som jakter og jager i det uendelige i høy fart, godt losmål og høy jaktlyst. Det er fantastiske hunder som krever svært lite av eieren, de blir fort vant til enhver situasjon og lærer fort å takle hva det enn måtte være.

Russisk Støver annonse på finn.no

Publisert

FILM – Å takle land, vann og båt

Trening på land, vann og båt med russisk støver og parson russell terrier

Det er ikke alle hunder som liker vann eller båt, men hvis man skal bruke hundene til minkjakt og/eller andejakt så bør de vendes til det. Man blir overrasket over hvor fort hunder lærer å takle utfordrende og nye situasjoner, og vi filmet litt av seansen slik at du også kan se hvordan dette gikk. 

Parson Russell Terriern er kommet så langt nå at den kan kalles ut til vannet og plukkes opp fra vannet i båten, men Russisk Støveren har en lang vei å gå enda.

Publisert

FILM – Preging av Russisk Støver valper

Film cover for filmen preging av russisk støver valper

Siste uken har vi fått skikkelig liv i Russisk Støver valpene, lært de å spise vom og begynt preging på rev. Det er en tålmodighetsprøve uten like, men vi føler at vi lykkes godt likevel. 

Mange hunder som brukes til arbeide læres fortest opp sammen med moren, fordi i dyreverden er det naturlig av moren lærer valpene hvordan ting fungerer. Det er likevel veldig få som gjør tilstrekkelig innsats fordi det føles nytteløst og man ser ingen fremgang, men vi har fortsatt med å lære valpene grunnleggende ting sammen med sin mor. Det kan virke som om valpene har lært mye av leken. I tillegg har vi lært dem å spise vom, noe som valpene elsker og det kan virke som om tispa også setter pris på litt pause fra valpene.

Gi oss gjerne tips om hvordan vi kan fortsette pregingen framover!

Publisert

7 tips til rovviltjegeren

Biiga som 3 måneder gammel valp i 2013

Biiga som 3 måneder gammel valp i 2013Når Ante fra Kautokeino skal diskutere rovvilthunder med Ola fra Kongsvinger så blir de aldri enige, men det morsomme er likevel at begge har rett. Det finnes ingen fasit på hvilken hunderase som er best til rovviltjakt, men likevel blir diskusjonen svært het til tider. Dette innlegget handler om erfaringer og tanker fra forskjellige støver eiere. 

Takk til Sten Erik Hagen, Ariel Thorkildsen, Robin Hansen, John Inge Tollefsen, Joachim Nordnes, Lars Christian Brandstad, Erlend Sandberg, Jan Erik Vik, Frode Skjærbekk, Kjetil Strand og alle andre for bidrag på Facebook. Det er utrolig givende å diskutere hunder med kompetente personer.

1. Nettverk og kunnskap

Illustrasjon av nettverk av mennesker

Kunnskap er makt også i hundeverden, dette er de fleste veldig enige om, fordi du behøver kunnskap for å finne DIN rovvilthund. Å tilegne seg kunnskap om hunder er viktig, alle bør ta seg tid til det og lese med åpent sinn, fordi det er ikke alltid at kompisen din vet best. Man behøver ikke å avfeie tips og triks, det er viktig at man vet at folk har forskjellige meninger og erfaringer, det handler ikke om “rett og galt”.

Bruk internett

Søk på internett om de forskjellige hunderasene, fordi det gjør deg bedre rustet til å stille gode spørsmål til raseringene og Facebook. Lær deg det grunnleggende på egenhånd, fyll på med det du får fra andre og bruk raseringene for å fullføre puslespillet. Selv om folk diskuterer heftig på internett så er det ofte slik at begge har rett i sine påstander.

Facebook

Finn grupper som brukes av folk som driver med hund. Det finnes veldig mange Norske grupper om revejakt, hunderaser, hihunder osv. Der kan man spørre og grave, folk er glade for å kunne hjelpe, disse gruppene er svært nyttig. Det er likevel viktig å ha et visst filter fordi der er mange som kun er ute etter å rakke ned på andre raser, utvalgte personer osv.

Raseringer

Raseringer eller raseklubber har ofte egne kontakter for rovviltjakt. Å kontakte disse er veldig smart, både for å få informasjon om planlagte kull og for å kunne stille spørsmål om rasen. Selv om raseringene ikke representerer et upartisk syn på hunderaser, så kan de svare på spørsmål om den aktuelle rasens styrker og svakheter.

2. Få tak i valp

Biiga i 2013 med sin mor når hun var 2 måneder gammel

Når du endelig skal skaffe deg valp så er det likevel en rekke faktorer som du må overveie. Ingen kan svare for deg eller gi deg eksakt svar på hva du behøver, fordi det er kun du som vet hvordan du jakter. Noen er av den oppfatning at man gjør lurt i å være med på jakt med forskjellige raser før man bestemmer seg, mens andre er av den oppfatning at det ikke spiller noen rolle hvilken rase du velger, men alle er enige om at det kun er du selv som vet hvilket verktøy du har bruk for.

Hunderaser

De Nordiske rasene skrytes av å være svært gode hunder til rovviltjakt, men det er særlig Schillerstøver som mange mener er den beste revehunden. Man må likevel ta høyde for at både American Foxhound og Russisk Støver er raser som hevder bra som rovvilthunder, det skytes enormt mye rovvilt for begge rasene. Normalt representerer den Russiske støveren en meget rask hund som også av naturlige grunner kan benytte synet og jage på overvær, trolig fordi den har verdens raskeste jaktmynde Borzoi og Vestsibirsk laika i blodet. Snittfarten på Riistakairan Saana ble målt til over 30km/t på hare(!), dog over bare par timers drev men likevel betydelig snittfart. American Foxhounds fra Kettumiehen kennel har også rykte på seg å være fantastiske revestøvere, de jobber fantastisk på kalde spor og gir seg aldri.

To spennende raser for folk som ikke har hihund er Plotthound og Schillerstøver. Begge jager sakte (normalt) og er veldig løs(som regel), så man får fine drev oppå bakken. De er også kjent for å ha stor jaktlyst og kapasitet, noe som kan være svært aktuelt for deg som ny rovviltjeger. Det er likevel mange Schillerstøvere som er ufattelig raske, så det finnes på en måte ingen fasit på dette.

Finskstøver og nordiske støvere generelt kan også være sikre å satse på, de jager nesten uansett og som regel hva som helst. Det som er bra med disse er at når de bruker nesen så er alle andre sanser nesten borte, noe som gjør at de nesten aldri blir lurt av reven. Problemet er derimot det at de ikke sanser ulven før det er for sent, noe som kan være svært negativt, men for oss i Nord er ikke det et problem foreløpig. Det er i alle fall en ting som er helt sikkert, de Nordiske støverne har jaktlyst som er helt fantastisk.

Jeg personlig skulle ønske flere ville satse på våre fantastiske Norske raser Dunker og Haldenstøver, fordi begge er fantastiske jakthunder på alle måter. Spesielt finner jeg Dunker å være interessant på grunn av dens sterke poter, vanvittig jaktlyst og utholdenhet.

Rask og trang støver

Noen sverger til raske og trange støvere, altså hunder som jager raskt og kun loser (bjeffer) når den er nært reven. Det fører som regel til at reven går i hi og jakten blir derfor effektiv hvis en har tilgang til hihund. Har man ikke tilgang til hihund så er denne type støver litt vanskelig å jakte med.

Treg og løs støver

Noen sverger til hunder som er løs og jager sakte, fordi da holdes reven oppå bakken så lenge som mulig. Det gjør at man ikke er like avhengig av hihund og det kan være lettere å jakte alene, men det finnes likevel ikke et universalt svar til hvilken type hund man skal velge.

Jaktprøver og utstilling

Raske og trange støvere får ofte ikke premieringer på jaktprøver, fordi reven som regel går rett i hi, mens langsommere løse støvere enkelt oppnår premiering. Begge hunder er like gode, men mange jegere nekter å kjøpe premiert revehund fordi det (som regel) betyr at hunden er tregere og løsere. Andre sverger til jaktprøver og bruker det alene som referanse når de leter etter valp. Uansett hva du gjør så anbefales det at du stiller på utstilling slik at du får vurdert hunden iht. Rasestandard.

Det kan også være en god idé å stille på jaktprøve for å få vurdert jakt egenskapene, fordi det er fint om de gode hundene blir brukt til avl for rasens skyld. For å gå jaktprøve så må du først på utstilling, men om alt dette kan du lese på nkk.no

3. Grunnleggende dressur

Biiga og hennes nye eier Niillas ved første møte

Å trene valp er utrolig frustrerende, men det er da man kan forme hunden slik man ønsker. Tenk deg å lære noen som ikke forstår et eneste ord av hva du sier? Det finnes mange meninger om hvordan man trener valp og hva som er nødvendig dressur, men vi skal kun nevne det mest nødvendige.

Innkalling

Å kunne kalle inn en hund fra los er en uvurderlig egenskap, men det krever at du legger mye arbeid på innkalling daglig. Et triks kan være å bruke fløyte hver gang du skal mate hunden og hver gang du kaller den inn fra skogen, noe som vil gjøre at hundens naturlige overlevelsesinstinkt oppfatter fløyta som nødvendig for overlevelse. Husk å alltid gi ”hundegodteri” når du kaller inn hunden og bruk alltid samme fløyte slik at hunden kjenner igjen lyden. Hvis du gjør grundig arbeid så kan du kalle inn hunden på flere kilometer, men for å være ærlig så har jeg kun sett en hund som kom inn uansett avstand og selv om den var i los.

Bilkjøring

De fleste må kjøre bil for å komme ut til jaktområdet og derfor er det viktig å gjøre hunden komfortabel med bilkjøring. Ha valpen ofte med på bilturer og lær den at bilkjøring betyr jakt, slik at den ikke spyr i bilen hver gang du skal på jakt senere. Noen går så langt at de kjører 30 meter med hunden før de skal gå tur, fordi da oppfatter hunden bil som “turgåing” og alle hunder elsker å gå tur.

Lyder og mennesker

Veldig mange hunder reagerer på lyder, men dette kan man trene de til å takle. Utsett hunden for forskjellige lyder mens den er valp. Det samme gjelder mennesker, la hunden bli kjent med mennesker slik at den ikke blir nevøs når den møter fremmede.

Andre dyr

Ofte må hunden omgås andre hunder og derfor kan det være lurt å vende hunden til det slik at den ikke blir nervøs når den møter andre hunder. Nervøs hund kan bite fra seg og det kan utarte seg til et problem på sikt, så la hunden møte andre hunder. Hvis du har andre husdyr så er det greit å la hunden vende seg til disse, fordi om den får møte katten først når den blir voksen så ender ikke dette godt for katten.

4. Skogsturer for godt frisøk

Russerstøveren Biiga på skogstrening i 2013 september

Når man trener valp eller unghund så får man som regel en overdose av friluftsliv, men det er viktig at man bruker mye tid i skogen med hunden. Hunden må bli kjent med lyder og lukter, den må bli trygg på seg selv, den må bli selvstendig.

Hvorfor frisøk er viktig

En god hund er dyktig å søke etter vilt i terrenget og til dette kreves en selvstendig hund med godt søk. Hva som kan kalles et godt søk er avhengig av hvem du spør og hvordan personen jakter, men en støver bør vel søke til den finner vilt og dette betyr mange ganger at den må jobbe 1,5km fra hundefører. Noen hundeførere ”fører” hunden hele veien til den finner spor og det fungerer også bra om en liker å gå mye.

Vandring med hund

Hvis man går i skogen med hunden løs så vil hunden automatisk søke hyppigere inn for å lokalisere hundefører, ergo den vil få trangere søk. Hvis man aldri går noen steder så vil hunden på sikt få enormt bra søk, den er trygg på at den vil finne deg samme plass om 2-3 timer. Det er litt delte meninger om søk, men godt søk er i alle fall viktig etter vår mening.

Å slippe på spor

Noen slipper hunden på ferske spor hele tiden og det fungerer ofte på revejakt, mens andre tvinger hunden å finne spor selv. Gir man hunden ferske spor ofte så vil den aldri lære å søke bra, men så er det slik mange ønsker at hunden deres skal være.

Man kan ta med seg bøker eller nettbrett til skogen, så kan man lese eller se på film mens hunden søker. Hver gang hunden kommer innom så overser man den helt. Etter ca. 2 filmer kan man koble hunden og dra hjem. På sikt vil hunden finne vilt i løpet av kortere og kortere tid, så man vil ikke komme seg igjennom en film.

5. Preging på ønsket vilt

Åtekamera med MMS fanger rev, vi slipper støver på ferskspor

Preging av hund er viktig, fordi selv om foreldrene og hele stamtavla er revehunder så kan din valp jage hare om du lar den. Det er viktig at man arbeider sammen med hunden og viser den hva man vil at den skal jage. Hvor lenge skal man prege hunden? Det finnes ingen riktig svar på dette, men du kan prege hunden jevnlig hele livet om du ønsker. Manglende preging kan derimot slå uheldig ut.

Sporline

Sporsnø er hundeførers beste våpen, fordi når det har snødd om natten så kan du finne ferske revespor om morgenen og deretter gå med hunden i sporline etter sporene. Gi hunden ros hele veien slik at den forstår at dette er riktig. Du kan forsøke å forfølge reven til den er på beina, til dere tar den igjen, så har du muligheten til å gire hunden opp til bristepunktet.

Hundefôr ved veien

Et triks er å kaste hundemat fra bilvinduet et sted hvor du vet reven krysser veien. I løpet av kort tid vil reven vende seg til at der er mat og søke dit hver eneste natt. Siden du aldri går ut av bilen så vil den aldri mistenke noe, fordi der er ingen menneskelukt. Til slutt vil den ha dagleie kort avstand derfra og da har du laget deg det perfekte jaktområdet.

Sett opp viltkamera der hvor du kaster hundemat, da får du bilde umiddelbart på telefon når reven kommer og da kan du slippe hunden på rykende ferske spor. Senere kan du gi reven større forsprang slik at sporet blir kaldere og slik kan du lære hunden å gå på kalde spor til den finner reven. Du kan også bruke områder som utgangspunkt ved slipp siden reven ofte ligger i området.

Lek og moro

Det å leke med hunden og gir den opp er positivt, fordi når du mestrer det så kan du gjøre det på revespor og på den måten blir det lettere å gire opp hunden på riktig vilt. Et triks er å binde revehale på veistikke og la hunden jage den mens du roser den. Samhold og samarbeid med hunden er viktig, man lærer å forstå hverandre på et helt nytt nivå. Husk at du må gjøre det på din måte, slik du føler blir riktig for deg, men husk at hunden som regel blir akkurat like giret som du er.

6. Lær å vinne på tap

Jervenduken er bra hjelpemiddel om du skal trene på frisøk og sitte ute i skogen i 4-5 timer.

Veldig mange ferske rovviltjegere tror at hver gang hunden snur så er det fordi reven er gått i hi, men oftest mister hunden sporet og klarer ikke å løse utfordringen. I stedet for å skylde på at man ikke har hihund så kan man gå dit hunden tapte reven sammen med hund i bånd, så kan man sitte der til hunden finner ut av det og gjenopptar losen. Noen ganger vil den ikke finne ut av det, mens andre ganger løser hunden dette. Noen ganger har reven faktisk gått i hi og hva er bedre enn å få det bekreftet.

Lær deg å vinne på tap, ta det som hundetrening når hunden taper reven. Ta deg tid til dette, det er viktig trening for hunden. Bruk jervenduken mens du lar hunden finne ut av det, fordi i begynnelsen kan det ta lang tid før den skjønner dette.

7. Teknisk utstyr

Hundepeiler i skogen

I vår tid er tekniske hjelpemidler viktig, men ikke alt er nødvendig. Det kan også være mye å velge mellom, men det er ikke alt man behøver. Der er par ting som er vanskelig å klare seg uten, men selv disse kan man leve uten.

Hundepeiler er viktig, det er vanskelig å jakte uten og spesielt på revejakt. Den vanligste hundepeiler er Garmin astro, men nå er det kommet mange nyere systemer som fungerer like bra om ikke bedre. Et av systemene vi benytter er B-Bark og den er meget bra på alle måter, men behøver sterkere konkurranse for å få fart i utviklingen av programvarene. Det er litt dårlig per dags dato og utviklere er noe passiv, så her finnes det stort forbedringspotensial. Fordelen med B-Bark i forhold til Garmin er at alle med mobiltelefon kan følge hundene og hele jaktlaget, mens Garmin ikke behøver mobildekning for å fungere.

Bearskin leverer B-Bark i Norge

Jaktradio er viktig om du jakter sammen med andre, men husk å skaffe deg enten hørselvern med kobling til radio eller øremusling. Å bruke radioens høyttaler under rovviltjakt er det dummeste man kan gjøre, reven hører den lyden og avslører din posisjon umiddelbart.

Publisert

Riistakairan Kennel – Finne som tok Russere på alvor

Riistakairan hund - premiert 1

I snart 20 år har Mika Kuronen avlet gode jakthunder, men lite visste han når han kjøpte sin første valp at han skulle bli oppdretter til noen av de beste hundene i Norden. Vi spurte Mika selv om hans historie og fikk høre en helt utrolig fortelling.

Mens vi spiste Pizza på ST1 i Tervola en ettermiddag så foreslo Seppo Sunnari at vi skulle besøke Riistakairan Kennel i Kemi. Jeg har hørt om Riistakairan Kennel siden første gangen jeg vurderte Russisk Støver som jakthund så var dette like spennende for meg som juleaften for et barn. Endelig skulle jeg få møte kongen av Riistakairan kennel.

Riistakairan hund - premiert 1

Riistakairan Kennel er en kennel i Kemi (Finland) og eies av Mika Kuronen. Han har drevet med russisk støver i snart 20 år og han har utrolig mye kunnskap om rasen, linjene som finnes i Norden og ellers om jakt med drivende hunder. Når vi kommer fram til Kemi så tar Mika i mot oss med åpne armer og serverer oss kaffe med kaker. Det går ikke mange minutter før samtalen handler om hunder og jakt, og Mika forteller lidenskapelig, det er lett å se at dette er noe han virkelig elsker.

Begynnelsen om Mika

Som barn vokste Mika opp med Finskstøvere som var ekstremt gode jakthunder og det lå alltid i luften at når han vokste opp så skulle han ha sin egen hund. Når tiden kom så hadde svært mange Finskstøvere sykdommer og derfor var ikke rasen aktuell. En dag fikk han bli kjent med Russisk støver, og Mika falt umiddelbart for dens lynne og jaktegenskaper. Han kjente at dette er den rette hunden for han og bestilte en valp som han fikk sommeren 1997. Lite visste han da om at han skulle bli den som avlet fram Nordens beste Russisk støvere.

riistakairan kennel diplomer

Tre år senere startet han Riistakairan Kennel og kjøpte fem tisper av gode linjer:

  • Riistakairan Sissi – Svensk og Finsk dobbelchampion
  • Riistakairan Aada – Finsk dobbelchampion og Svensk utstillingschampion
  • Riistakairan Saana – Finsk utstillingschampion
  • Riistakairan Iina – Finsk dobbelchampion og Svensk utstillingschampion
  • Riistakairan Noma

Hundene jager både rev og hare, men slik vi vet så er mange hunder i linjene både eksperter på gaupe og rev. Siden Mikas arbeid er slik at han har fri om vinteren så jager han opptil 150 dager med sine hunder årlig. Hans kone sier at dem kun bor sammen om sommeren fordi Mika bor i skogen om vinteren. Selv om avlsarbeid og premieringer er moro så er det likevel jakten som Mika liker aller best.

Riistakairan Kennel rev og hare

I dag ser vi Riistakairan hunder på stamtavler over hele Norden og bare siste 5 år har Mikas hunder hatt 12 kull med totalt 90 valper. Valpene har oppnådd 18 førsteplasser på jaktprøver og 60 EXCELLENT på utstilling, samt 8 utstillingschampionater. Det tyder på at kennelen avler fram gode jakthunder etter rasestandarden, men Mika selv sier ”Vi har solgt gode hunder til jegere som ikke vil stille på jaktprøver” og det virker som om der kunne være langt flere premieringer.

Russisk støver / Russerstøver

Det var Aksel G. Schjervheim som gjorde rasen kjent i Norge. Han er i følge seg selv født jaktidiot som i løpet av sin tid har ført mange raser til jaktprøver. Blant disse er Hamiltonstøver, Schillerstøver, Finskstøver, Scweizerstøver, Russisk Støver mf. Den Russiske støveren møtte han under en reise i Russland hvor han fikk høre en slik under los, og entusiastisk sier han ”den slår alle andre støverraser ned i støvlene hva losmål og nyansering angår”. Videre forteller han at den Russisk Gonchaya har bedre labber, eksteriør og løpesett til å takle alle typer snøforhold bedre enn de fleste andre raser som er kjent i Norden.

Bilde av hundeførere under Reisareven

Den Russiske støveren er en krysning mellom Vestsibirsk laika og Borzoi, verdens raskeste jaktmynde. Det er nærliggende å tro at det senere er blandet inn Hubertus hund for å befeste los egenskapene. Denne kombinasjonen har ført til en stor hund med god pels og høy hastighet, den trives svært godt under Nordiske forhold.

Selv om Aksel importerte en rekke hunder med gode meritter, så vokste det opp en valp hos han som fikk navnet Akki’s Valla. Denne ble i følge han selv den beste jakthunden han har jaktet med i sitt liv. Vallas mor var Riistakairan Natasa, en vanvittig dyktig gaupehund. Det ble skutt mange gauper for henne, flere sier at det må være flest i Norge, men poenget er i alle fall at hunden var en dyktig gaupehund.

Plankebyens Kennel

Akkis Valla rev

Akki’s Valla ble overtatt av Plankebyens Kennel i 2013. Kennelen drives av Tore Strøm og Mona Engebretsen, og Mona har mye erfaring med avl av hunder og har i tillegg Bachelor i genetikk. Hos Plankebyens kennel får man også tak i en annen spennende jakthund, nemlig labradorer til jakt og til høsten skal vi teste ut disse under andejakt. Klikk for å besøke Plankebyens Kennel nettside.

Valla er nå jaktchampion på rev og hare, samt utstillingschampion, og hun kom på 8. plass under NM for støvere i 2015. Vi jobber tett sammen med Plankebyens Kennel og hadde også Akki’s Valla hos oss til trening før NM uttaket. Vi skal også trene ung hund for kennelen i 2016.

Forening for Russisk Støvere i Norge

I Norge er det opprettet en forening for Russisk støvere, men de har ikke lyktes med å samle eiere av rasen og det er trolig bare 1-2 % av hundene som er medlem. I Norge har foreninger en tendens til å ta strategisk arbeid mindre seriøst og dette har ført til en rekke ”inaktive” foreninger som folk ikke ser poenget med. Foreningen har derimot egen gruppe på facebook som er ganske aktiv.

Riistakairan Kennel hund gaupe

Ingar Kristiansen er leder for Russerstøverforeningen i Norge og han tror at det som gjør det vanskelig med å samle medlemmer er innholdet i medlemskapet, samt at det kanskje ikke er spesielt mye interesse for jaktprøver eller meritter blant eiere av slike hunder.

Jeg tror at aktivitet er stikkordet, sier Ingar. Vi må skape aktiviteter som tiltrekker medlemmer, men ekstremt mye ulv i terrenget gjør at det blir vanskelig å holde aktiviteter i Sør-Norge for tiden. Foreningen er jo en faglig kilde for nye og gamle eiere av Russisk Støver, men trolig er det mindre behov for dette i dagens sosiale media samfunn.

Det er mange utfordringer med å samle mennesker og utgjøre en forskjell som forening, men selv om vi skulle mislykkes så er vi likevel ganske trygge på at Mika Kuronen fra Riistakairan Kennel også i framtiden vil utgjøre stor forskjell for Russisk Støver miljøet i Norden.

Publisert

Kunnskap fra hele Norden samlet i Nord Troms

Bilde av ungdomsgruppen under Reisareven arrangementet

Bilde av revejeger Tommy EngerDet er få jegere som setter pris på ulven og mange søker nye jaktmarker på grunn av ulvens trussel i nærmiljøet, men lite ante vi hvor nyttig ulven ville være for oss som startet Reisareven for å skape miljø for revehunder i Nord Troms.

Tommy Enger er på reisefot igjen, han er på vei til Reisareven i Nord Troms. Han var med da Reisareven ble startet i 2013 med 10-15 deltakere og siden er det blitt mange turer til Nordreisa. Det er like spennende hver gang, sier Enger. I år har han med seg Anders Presterud, en ivrig jeger som jakter bjørn, elg, rev, hare osv. Presterud har ikke vært i Nord Norge før, men han har hørt rykter om et rikt dyreliv, fantastisk natur og jegertvillingene som holder hus i Reisadalen. Likevel er det ikke bare naturen og dyrelivet som tiltrekker, de er tvunget av ulven til å søke nye jaktmarker. Som eier av jakthund er det godt å reise bort fra Aurskog med stadige observasjoner av ulv, ulvedrepte hunder, og frykten for at det er siste gang man ser sin hund i livet, sier Enger. Han kunne godt ha tenkt seg å flytte til Nord Troms permanent, fordi da slipper man også den vanvittig biltrafikken og den forferdelig plagsomme hjortelusflua.

Reisen til Nord Troms

Nordreisa er kun 2,5 timer fra Aurskog og her finner man nesten bare snille dyr i skogen. Her går fortsatt tradisjoner i arv fra generasjon til generasjon og livet som jeger er slik den var tidligere i Aurskog. Det er mulig å høste av naturen slik man alltid har gjort før og viltforvaltning blir en meningsfull oppgave for en jeger. Det tar likevel bare 2,5 timer å reise til Nordreisa og da er man i et av Norges beste terreng for småviltjakt.

Villmarksleiren i Reisadalen

I Reisadalen møtes Tommy, Anders og Ole Nils Ailo Siri for å diskutere planene framover. Ailo er leder for Nordreisa Jeger- og Fiskerlag, han var den som satte i gang Reisareven første gang og han har også med drivende hunder selv. I Aurskog er de godt vant med å arrangere revejakt for 70-80 deltakere og alle tre har vært med på det før, og Reisareven hadde ikke sett dagens lys uten ildsjelen Sten Erik Hagen fra Aurskog JFF. I år ble revejakta i Aurskog avlyst på grunn av ekstremt mye ulv og da er Reisareven et plaster på såret. Guttene drar opp til Visitor Point (Gammetunet) hvor hundeførere skal bo sammen med deltakere. Det er viktig at ungdom får bli kjent med profesjonelle revejegere, fordi gode kontakter er nyttig om man vurderer å kjøpe hund i fremtiden. Hundeførere har også muligheten til å gi ungdom gode tips når det gjelder revejakt og kunnskap er alltid viktig når man skal overliste en luring som reven.

Bilde av ungdomsambassadøren Emil sammen med to av de skutte revene fra Reisareven

Reisareven er nemlig opplæringsjakt rettet mot ungdom under 26 år. Det er ufattelig moro å lære av de beste og samtidig treffe andre med samme interesser som en selv, sier Kristian Olsen som er ungdomsleder for Nordreisa JFL. I Nordreisa er det nemlig blitt opprettet egen ungdomsgruppe kalt UngdomsAmbassadører og disse har arbeidet sammen for å hjelpe andre ungdom med jakt, skyting osv. Flere av disse vurderer også å skaffe seg drivende hund til revejakt. Nina Bredesen som er i kvinne- og ungdomsutvalget har gjort en god innsats for ungdom i Nordreisa, foreningen vokser fort og aktivitetsnivået er bra.

Hundeførere

Hundeførere som ble valgt er dyktige, de har mye å lære fra seg. Alle har også egen kennel og kan derfor hjelpe ungdommene med valp i fremtiden. Fra Finland kom Rauno Ronkainen fra Ketunkaatajan Kennel (Revefallets kennel) med sin Jakt Champion hund Miska. Den hunden er en av de råeste hundene i Norden og siste 8 ukene før Reisareven skjøt de 35 rev for hunden. Fra Sverige kom Henrik Karlsson fra Vodkastøverens Kennel med hunden Tikka, som også er premiert revestøver. Henrik er utdannet jakt guide og en dreven hundemann. Reisadalen er Paradiset för en stövarjägare, sier Henrik fornøyd. Fra Norge kom Tore Strøm fra Plankebyens Kennel med hunden Valla, en Jakt Champion på rev og hare, og Valla ble nummer 8 i NM for støvere.

Bilde av hundeførere under Reisareven

Valla var ikke helt ukjent i Nordreisa, hun var over en måned i Nordreisa ved oppkjøring mot NM uttaket. ”Dette er en utrolig flott jaktopplevelse, for oss søringer er dette helt utrolig!”, sier Tore Strøm. Det finnes få mennesker som er bedre skikket til å lære om jakt med drivende hunder enn denne gjengen, så derfor lå alt til rette for en fortreffelig helg.

Formål med Reisareven

Reisareven startet fordi man ville bygge et miljø for drivende hunder til reve- og gaupejakt. Beitenæringen er plaget med store tap av lam og reinkalv, og rødreven har nærmest utryddet fjellreven i Nord Troms. I tillegg er småvilt som rype, storfugl, hare og annen matvilt truet av for stor revebestand.

Bilde av Tommy Enger og Henrik Karlsson med russerstøveren Tikka på Uløya etter å ha skutt en stor hanrev.

I mange år drev jegere i Nordreisa effektiv åte- og lokkejakt, veldig mange rev ble skutt og det ble nærmest en halleluja stemning over revejakt. Dette førte til ekstrem økning av reveåter over hele kommunen, mange i umiddelbar nærhet til hverandre, og åtejakta gikk over til foring av rev i stedet for felling av rev. Det ble slengt åte overalt, det kunne virke som om noen forsøkte å følge etter reven med maten. Få åter var bevoktet, reven hadde enormt mange å velge mellom, og de få som var noe bevoktet fikk dårlig fangst. Reven ville heller ikke komme ved lokking, fordi den hadde tross alt fri tilgang til mat på ubevoktede åter. Dette startet en dominoeffekt, men denne har vi igjen snudd nå.

Revirdyrene patruljerer likevel sitt revir, fordi dette reviret er verdt å beskytte på grunn av ubegrenset tilgang til mat om vinteren. I tillegg har reven tilgang til lam og reinkalver om våren og sommeren, så tilveksten har vært enorm. Når reinen migrerer sør og sau tas inn om høsten, da er det åtene som gjør resten av nytten og derfor tror man at småviltbestanden har økt betraktelig parallelt med at revebestanden har skutt rett til himmels.

Det er derimot enkelt å jakte revirdyrene med hund, nettopp fordi de patruljerer i revirene og legger igjen spor som hunden kan følge. Klarer man å ta unna revirdyrene så er det enklere å gjøre noe med de ”dumme” ungdyrene som blir igjen. Vi skal sette fokus på åtejakt framover, det kan virke som om det er nødvendig med felles plan for å lykkes.

Resultat

Reisareven ble en suksess, vi har vokst med 250% siden sist og vi har tatt det første steget mot våre målsetninger. Tre av ungdommene fikk skyte sin første rev under Reisareven, alle fikk oppleve drivende hunder i aksjon og det ble en spennende helg som ga mersmak.

Tommy Enger er dratt tilbake til Aurskog, men han ser allerede fram til Reisareven neste år. Vi i Nordreisa vet nok at han besøker oss mange ganger før den tid og hvis vi er riktig heldig så blir han Reisaværing snart, og vi har ingenting i mot slike personer hos oss.

Vår samarbeidspartnere, vår storslåtte natur og våre fantastiske ungdom har gjort Reisareven til en kjempe suksess. Sammen har vi skapt et stort nettverk av revejegere i Norden og da fikk likevel ikke ulven så mye av æren for vår suksess som vi først antok.