Hvis man ønsker å begynne med rovviltjakt med hund så behøver man ikke å gå over bekken for å finne vann, fordi vi har en norsk hunderase som er utmerket til dette formålet. Vi snakker selvfølgelig om ekte norsk vare, nemlig dunkeren.

Dunkerringen

Det er kanskje ikke så enkelt å velge seg en annen rase når mange er hellig overbevist om at den rasen de har fra før er den absolutt beste, men det burde være lettere å velge norske råvarer i stedet for importvare. Velger man dunker som jakthund så har man også Dunkerringen bak seg og av personlig erfaring kan jeg si at det er uvurderlig støtte om man er fersk. Alle bildene i artikkelen kommer fra Dunkerringen og i tillegg har vi vært heldige å få snakke med noen rovviltjegere som utelukkende bruker dunker til rovviltjakt.

Fra første gang jeg så en dunker så har den vært en favoritt hva eksteriør angår. Når det gjelder jakt så har jeg alltid vært av den oppfatning at dunkeren er en ren harehund, men det har vist seg å være feil oppfatning. Det kan nevnes at fram til 1902 ble dunker og hygenhund benevnt Norsk Hare- og Rævehund, noe som viser at bruken av disse hundene til rovviltjakt var utbredt i tidligere tider. Også i dag er det mange nordmenn som bruker dunkeren som rovvilthund med stor suksess og det er kanskje ikke så rart siden det er en norsk rase som er avlet fram for norske forhold med bra hårlag og sterke poter. Dunkeren er også ofte blant de beste hundene i Norge når NM for harehunder arrangeres, så den står ikke tilbake for noen raser.

Det finnes derimot ingen rene reve- eller gaupelinjer, så man må velge valp etter foreldre med stor jaktlyst og deretter prege den på rovvilt fra den er liten. Dunkerringen hjelper deg som ønsker å finne en slik valp.

Rovviltjegere i Norge

Kim Rune Fiplingdal forteller at han valgte dunker fordi det er en Norsk rase med fantastisk gemytt, den går godt overens med andre hunder og er en jaktmaskin i skogen. Han bruker sin Ruff til gaupe- og revejakt, men legger enda til at det er en fantastisk harehund. ”Det er som om den er laget for norske forhold”, sier Kim Rune.

Han bor i en del av landet hvor han må jakte parallelt med reinsdyr og må noen ganger slippe hunden i nærheten av reinsdyr under skadefelling, og han setter uendelig pris på at den ikke viser noen form for interesse for reinsdyr eller elg. Den tar reve- eller gaupespor uten å bry seg om reinsdyra, ellers kunne de ikke ha brukt hunden i området. Vi i Norvilt har flere generasjoner erfaring fra reindriftsnæring og kan fortelle at det er få ting vi setter mer pris på en rovvilthunder som ikke forstyrrer reinsdyra.

Geir Lundsbakken driver også med dunker og det har han gjort siden 1985. I løpet av tiden har han hatt 6-7 dunkere og er veldig stolt over å være eier av en norsk rase. Å bruke den som revehund er derimot ikke så veldig vanlig og mange av den ”gamle skolen” syns ikke noe om at dunkeren jager rev, men slik tiden har endret seg så er det nærmest blitt et krav at den langbeinte harehunden også skal jage rovvilt. ”Revejakt er jo mer fart og spenning, ungdom liker sånt”, sier Geir.

Dunkeren er også dyktig på å nøste opp kalde spor, har god viltfinnerevne og finner reven raskt under søk. Kim Rune forteller at Dunkeren er utrolig flink å komme seg rundt hindringer som berg, gjerder og lignende. Under gaupejakt klatrer katten ofte opp steder hvor hunden ikke kan følge, men Dunkeren løser det ved å gå rundt. Noen støvere ville blitt stående under berget og så snudd tilbake baksporene til hundefører. Effektivitet er nøkkelordet, syns vi.

Hva med Dunkeren som bjørnehund? Vel, det er ingen kjente Dunkere som er blitt brukt som bjørnehund og Kim Rune mener det handler litt om at det ikke er lov å bruke drivende hund til bjørnejakt i Norge. Hygen er derimot litt av samme blod som Dunker, faktisk så nært at de til tider har blitt regnet som samme hunderase, og Ansgar Johannesens hygehund er det felt bjørn for i Sverige. Dunker kan trolig brukes til det meste av rovvilt med rett eier og rett preging fra den er valp, men med en forutsetning at man har rett individ å jobbe videre med

Dunkerens historie

Dunkeren er oppkalt etter kaptein Wilhelm Dunker som er stamfaren til rasen etter å ha krysset ulike støverraser i begynnelsen av 1800-tallet. Det er en middelstor og sterk hund med enorm jaktlyst. Det som eksteriørmessig gjentas hyppig er at Dunkeren er en robust hund med hardføre poter som tåler Norske forhold. Hva man bruker den til er avhengig av hva man preger den til og det er bare en myte at den er umulig å få klovviltren. Vi er rimelig sikker på at Dunkeren som nevnt kan brukes til hare-, reve-, gaupe- og bjørnejakt.

Som alle jakthunder med gedigen jaktlyst så krever rasen at man aktiverer den regelmessig, fordi ellers vil den ikke trives. Så lenge hunden får regelmessig mosjon og brukes aktivt så går den godt overens med barn og andre dyr. Under båndtvangstiden hvor man ikke kan jakte med hunden så er det viktig å trimme den regelmessig, noe som kommer jegeren til gode om man er i god form når jakten starter til høsten. Dette gjelder forøvrig jakthunder generelt, så det er ikke noe unikt ved Dunkeren, alle hunder behøver trening hele året.

Hygehund – en oppgradert Dunker?

Hygen er en Norsk rase som er veldig nært beslektet Dunker, faktisk så nært at noen tidligere nesten betraktet disse to rasene som samme hund. Det er likevel en egen rase og blir noen ganger nevnt i samtaler at den er et hakk skarpere enn Dunkeren. Om dette stemmer skal vi ikke diskutere, men Hygen er i alle fall brukt til bjørnejakt og også felt bjørn for. Vi skal skrive litt om Hygenhund senere, det er en minst like spennende rase som Dunkeren.

Tror du at Hygenhund er bedre rovvilthund enn Dunker? Si din mening under.

Mange har en hjertesak som de gjerne engasjerer seg i, men få er som Klokkerstuens jaktmannskap som satser alt for å beholde sine tradisjoner og levemåte som har gått i arv over flere generasjoner. Vi snakket med Sten Erik Hagen om jakt og friluftsliv i Aurskog og det kan neppe bli mer spennende enn dette.

Om Aurskog-Høland

Aurskog-Høland er en kommune i Akershus som bærer sterke tradisjoner innen jakt og fiske. Det er den største kommunen i Akershus fylke og grenser mot store ulveterreng i Sverige. Selv om det er mindre enn et middels stort reinbeitedistrikt i Nord Norge så er det enorme områder med mange muligheter for utvikling av vilt.

KLOKKERSTUEN GÅRD

Klokkerstuen driver ikke gårdsbruk i dag, men navnet bærer det videre. Det kan virke som om tradisjonene er viktig for brødrene fra gården, de har videreført jakt- og fisketradisjoner med stolthet. Den eldste av brødrene som vi kjenner heter Sten Erik Hagen og hans bror Per er også en ivrig jeger, fisker og en helt fantastisk kokk. Vi kaller han for Pekka etter å ha samifisert han litt, men det er ment som en intern spøk. I tillegg har de en bror som er eldre enn dem, men han jakter ikke sammen med småbrødrene selv om han også eier en dunker.

Deres far drev på med jakt og fiske hele sitt liv, så guttene vokste opp med et solid forbilde var flink å lære guttene om slektens tradisjoner innen jakt og fiske. Faren het Johnny og det sies at han var en spøkefugl uten like. Han gikk bort som 58 åring og man skulle tro at guttene endte opp som kontorarbeidere, men i stedet ble de enda mer jaktgal. For oss i Nord er brødrenes livstil noe lik det vi er vandt til.

Jaktområdet til brødrene er stort og det er mye vilt, så guttene både fisker og jakter på sin egen eiendom. De har i tillegg gode venner og bekjente, så de har fått utvidet jaktområdet ytterlig. Det er ikke vanskelig å fylle fryseboksen, sa Pekka under en samtale om deres terreng.

Klokkerstuens hunder

Å eie en jakthund er ganske naturlig for gutta, selv om Pekka ikke får lov av mor å ha egen hund. Jakt med hund og samspillet mellom jeger og hund er viktig for Hagen karene, det er på en måte det som er jakt. For ca. 15 år siden kjøpte Sten Erik sin første hund til harejakt og det var selvfølgelig en Finskstøver. Egentlig var det hans fjerde hund, men første av betydning. Han blir som regel over gjennomsnittet intens i samtalen om hunderaser og dette utnytter vi ofte så godt vi kan, det er alltid like spennende med en heftig gjennomgang om hunderaser. En god latter forlenger livet heter det, men sier man for mye stygt om Finskstøver så kan man forkorte det betydelig.

Alle som ønsker å høste av naturen vet at det kreves en viss balanse i naturen og derfor er det nødvendig å forvalte smårovviltbestanden konstant. Dette er brødrene flinke til, de skyter en haug med rev. I tillegg jakter gutta på bjørn og elg.

I dag har de støver og spisshunder til jakt, samt en liten terrier som brukes som hihund. Greit nok kan man skyte mye annet for terriern, sa Hagen, men den er opprinnelig en hihund. Ryktet sier at han skyter rådyr, grevling og mye annet for foxterriern Luna.

Om jakt i Aurskog Høland

Tradisjonene i Aurskog-Høland er under stort press på grunn av ulv, men gutta lar seg ikke stoppe, men brødrene har vært heldig med sine hunder så langt. Miljøet for hundejakt er mye endret, det er ikke mange støvere til harejakt mer. Hagen brødrene jakter likevel, det nytter ikke hva man gjør med de, det er som om de ble oppdratt av ”kjærringa mot strømmen”. Så er det viktig å holde på sine tradisjoner og sin livsstil, så kanskje de gjør det vi alle burde gjøre hvis vi ikke var så feige.

Hvis mennesket ikke skaper balanse i naturen så vil naturen selv måtte gjøre det og når naturen gjør det så er det mer brutalt enn de fleste kan forstå. Hvis man ser på hare så er det ikke spesielt bra å dø av pest, det er kort forklart å pines til døde. Derfor er det fint å holde en viss balanse i rovviltbestanden og høste av naturen humant, slik unngår man lidelser.

Selv om jakt alltid er spennende, så har ulvesonene gjort det så spennende at de fleste ikke mer takler å slippe hunder på jakt. Den sterkeste rett i dag handler å ta farvel med sine jaktvenner hver gang man er ute i skogen og det er det ikke alle som takler.

Stikkord: støver

Dunker – en Norsk rovvilthund?