Blandingshunder er avlet utelukkende fra foreldrenes egenskaper fra et subjektivt ståsted i håp om å skape avkom med det beste fra begge foreldrene. Mange lykkes med det, men det er likevel viktig å tenke på jaktegenskaper, helse og videreføring av linjer.
Først og fremst er det viktig å kjenne til utrykkene innavl, linjeavl og utavl. Innavl er det som gir raskest genetisk framgang fordi egenskapene du selekterer på låses fast. Problemet er at andre negative egenskaper også låses fast og at genetisk variasjon i rasen minsker. Linjeavl (søskenbarn og lavere innavlsgrad) gir forutsigbarhet men innavlsgraden bør være lavere enn gjennomsnittet i rasen. Utavl (ingen slektskap mellom foreldredyrene) gir mindre forutsigbarhet men minsker også innavlsgraden i rasen. Hvilken grad av innavl det er i et kull er viktig. For at en rase skal være bærekraftig og ha avlsmessig framgang må innavlsgraden holdes så lav som mulig. Det hviler et ansvar på oppdrettere av renrasede hunder å sørge for dette for å lage sunne, friske og velfungerende valper som blir bedre enn sine foreldre..
Dette emnet er svært komplisert, jo mer man lærer om det desto flere spørsmål har man. Vi ønsker ikke å virke negativ eller skrive nedlatende om noen, men vi må forholde oss til fakta. Det vi forsøker å svare på er om det er sjansespill å blande raser eller om det faktisk er lønnsomt å satse på blandingshunder.
Rasehunder er som hus fra huskatalog, de passer ganske bra til de fleste. Blandingshunder er som arkitekthus, de er tegnet til noen med spesielle behov. Kilde: Holhound kennel
Det første man må være klar over med blandingshunder er at det på en måte kan sammenlignes med utavl siden det ikke finnes slektskap mellom hundene og dette medfører uforutsigbarhet selv ved avl av rasehunder, så hvis man benytter forskjellige raser i tillegg så vil forutsigbarheten være tilnærmet lik null hva egenskaper angår. Noen valper i kullet kan få de rette egenskapene, men variasjonen vil være stor og sannsynligheten liten.
Dersom jakthundbestanden i økende grad består av blandingshunder vil muligheten til å måle den avlsmessige framgangen bli minkende siden enkeltindividenes egenskaper både på helse og jakt ikke kan registreres i en database. Det går ikke å lage statistikker og vi mister oversikten over individene og deres prestasjoner. Jaktprøver og utstillinger er verktøy for å måle en hunds avlsverdi. Prøvene skal gi en vurdering av arvelige egenskaper. Til slutt sitter man med en avlsbase hvor man ikke får noen som helst oversikt over egenskapene de nedarver til neste generasjon. Da blir det veldig stor variasjon hos avkommene og forutsigbarheten blir enda mindre. Hvorfor satses det så mye på blandingshunder i Norge?
