Publisert 3 juli, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Schillerstøveren – revemesteren til søta bror!

Det er stor uenighet blant rovviltjegere om hvilken rase som er den beste, men med en gang det blir snakk om revejakt så er mange enige om at Schillerstøveren er kongen på haugen. Er du enig i at Schillerstøveren er den beste hunden til revejakt?

Når det kommer til konkurranser i revejakt så er det i alle fall ingen tvil om at Schillerstøveren utmerker seg, fordi de er som regel godt representert i toppen av resultatlistene. I Sverige vant Schillerstøveren Räv-SM i 2016 og slo ut både Finskstøvere, Hamiltonstøvere osv. Det burde være umulig å påstå noe annet enn at Schillerstøveren er den beste hunden til revejakt?

Pål Dramstad har drevet med rovviltjakt i over 20 år og under tiden hatt både Dunker, Hygen, Finskstøver og selvfølgelig Schillerstøver. Han var alltid på utkikk etter en hund som kunne jage rovvilt uten å bli fristet av hare og derfor gikk han over til Schillerstøveren. I dag er Pål rovviltkontakt for Schillerstøverklubben og kan kategoriseres som en skikkelig jaktidiot når det gjelder rovviltjakt.

Før han satset på Schillerstøveren leste han en del om rasen og snakket med mange som jaktet mye rev før reveskabben kom på 80-tallet. Når skabben kom forandret det behovet for revestøvere, så nå var det harejakt som sto på menyen hos de fleste og denne trenden kastet mange kennel seg på. ”Jeg har et inntrykk av at det er Schillerstøveren som har klart seg best igjennom denne tiden”, sier Pål. Han mener at mange raser delvis avlet bort rovviltegenskapene for å spesialisere hundene på hare, noe som i seg selv er en god gjerning, men når revejakten tok seg opp igjen så var det vanskelig å finne skikkelige rovvilthunder.

Jeg har et inntrykk av at det er Schillerstøveren som har klart seg best og er den rasen av de Nordiske rasene hvor det er avlet mest på linjer med forkjærlighet for rev og rovvilt.

Etter sin første Schillerstøver har det kun vært Schillerstøver for Pål, han fant åpenbart sin store kjærlighet både med tanke på gemytt og rovviltskarphet. Han satte spesielt pris på det at Schillerstøveren tok kaldere fot og hadde betydelig bedre sporingsevne enn andre støvere på gammel fot. Det arbeidet Schillerstøveren gjør på fot kan ikke Pål få skrytt nok av og som rovviltjegere forstår vi hans entusiasme, det er nemlig ofte avgjørende faktor. Schillerstøveren har lett for å favorisere rev om den får muligheten og er meget lettdressert, samt en av de rasene som er lettest å få klovviltrein.

På gaupejakt

Hunderasen kommer fra kystklima på vestkysten av Sverige med mye svaberg og vanskelig terreng, noe som trolig er grunnen til at hunden er svært god å klatre og jage i vanskelig terreng. Dens arbeidsvilje og jaktlyst gjør at den kan gå på kalde Gaupespor inntil finner Gaupa på dagleie, for deretter forfølge den inntil den er tresatt eller i stålos. Har man terreng som er vanskelig å gå i, da er det enkelt om man har en hund som kan gjøre jobben. Det er ikke en hund som er kjent for å gi seg med det første, tvert i mot, ofte er det jaktlaget som svikter før hunden.

På revejakt

Pål sier at det finnes ulike linjer når det gjelder drevhastighet, men som regel holder Schillerstøveren reven oppå bakken lenge og snittfart etter uttak ligger ofte mellom 6-12km/t. Problemet med for eksempel American Foxhound, Russisk Støver og andre raske raser er at reven går i hi i løpet av 10-15 minutter. Derfor er Schillerstøveren en perfekt hund som kan brukes til revejakt uten hihund og dette er også en av grunnene til at mange velger Schillerstøver som revestøver. ”Har du først hørt en Schillerstøver i skikkelig revelos, da husker du det så lenge du lever”, forteller Pål.

Har du først hørt en Schillerstøver i skikkelig revelos, da husker du det så lenge du lever.

Reven har 100 % kontroll over hunden, så jakten foregår kontrollert og det er lett å få skutt reven i los. Pål har skut flere rever etter 4-5 timers los for sine hunder, men også noen rev i stålos. Hvis reven går i hi så er det lett å få hunden preget på stålos eller markering av hi, og som regel går dette av seg selv om eieren går til hiet og oppmuntrer hunden der.

Schillerstøveren – den ultimate revestøver?

Er Schillerstøveren den ultimate revestøver eller er den ”bare” like god som alle andre hunder? For den rette eier er nok Schillerstøver et trygt valg, spesielt om du jakter uten hihund og ofte alene. Det er også lett å stille den på jaktprøver fordi den enkelt samler losminutter siden reven ikke går i hi, så man får enkelt premiert hunden. Dette er den ene siden av mynten og nå ser vi på den andre siden.

Noen ønsker å satse på effektivitet, altså hunder som driver reven i hi i løpet av kort tid slik at man enkelt kan sprenge den ut med terrier for å få skutt reven. Spesielt Finlendere er glade i denne jaktform, fordi da får de som regel skutt flere rev samme dag. Denne jaktform er derimot mer krevende, men man slipper timesvis med los fordi det er action umiddelbart. Bakdelen med en slik hund er at det kan bære langt bort, det tar mye tid å trene terrier å markere hi og du har to hunder å tenke på hele tiden.

Vi tror ikke at det finnes en hund som er best, men vi tror at Schillerstøveren er best for veldig mange og med det avslutter vi saken. Hva syns du?

Publisert 1 juli, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

FILM – Å takle land, vann og båt

Det er ikke alle hunder som liker vann eller båt, men hvis man skal bruke hundene til minkjakt og/eller andejakt så bør de vendes til det. Man blir overrasket over hvor fort hunder lærer å takle utfordrende og nye situasjoner, og vi filmet litt av seansen slik at du også kan se hvordan dette gikk.

Parson Russell Terriern er kommet så langt nå at den kan kalles ut til vannet og plukkes opp fra vannet i båten, men Russisk Støveren har en lang vei å gå enda.

Publisert 29 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

FILM – Preging av Russisk Støver valper

Siste uken har vi fått skikkelig liv i Russisk Støver valpene, lært de å spise vom og begynt preging på rev. Det er en tålmodighetsprøve uten like, men vi føler at vi lykkes godt likevel.

Mange hunder som brukes til arbeide læres fortest opp sammen med moren, fordi i dyreverden er det naturlig av moren lærer valpene hvordan ting fungerer. Det er likevel veldig få som gjør tilstrekkelig innsats fordi det føles nytteløst og man ser ingen fremgang, men vi har fortsatt med å lære valpene grunnleggende ting sammen med sin mor. Det kan virke som om valpene har lært mye av leken. I tillegg har vi lært dem å spise vom, noe som valpene elsker og det kan virke som om tispa også setter pris på litt pause fra valpene.

Gi oss gjerne tips om hvordan vi kan fortsette pregingen framover!

Publisert 27 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Treeing Walker – den ultimate rovvilthunden?

Jakten på den ultimate rovvilthund fortsetter med den viten at vi folk har forskjellige krav til rovvilthunder fordi vi jakter forskjellige i forskjellige terreng, med forskjellige forutsetninger og forskjellig tilgang til ressurser. Vi lar det bli opp til den enkelte å vurdere hva som er den beste hunden for dem, men Treeing Walker Coonhound er i alle fall en av rasene som bør komme høyt opp på lista som ultimate rovvilthunder.

Rasen er så ukjent i Norge at vi måtte få hjelp av selveste Treeing Walker høvdingen Jon Steinas Vangen for å lage artikkelen og det gikk som det måtte gå, vi fikk også lyst på en Treeing Walker Coonhound etter den samtalen. Hvis man skal satse på Treeing Walker Coonhound (heretter TWC) i Norge så bør man være en jeger som ikke har fokus på jaktprøver, utstillinger og meritter. Rasen er ikke godkjent i Norge og det er derfor ikke mulig å stille på noen av overnevnte. Det er trolig grunnen til at noen velger American Foxhound fremfor TWC, men for mange betyr ikke dette så veldig mye.

Selv om hunden ikke kan stilles på utstilling, jaktprøver eller i det hele tatt registreres i Norge, så kan man stille på bjørneprøver for disse hundene i Sverige.

En TWC tar gjerne gamle spor og forfølger inntil dyret er på beina. Noen kan være litt løse på sporet og dermed lose litt i gamle spor, noe Svenskene kaller for å ”vekke viltet”. Når losen er i gang holder de enorm hastighet og får fort stopp på viltet, og så skjer det som skiller den fra mange andre raser… den blir stående i stålos med viltet eller på hiet eller under treet inntil eieren kommer! Det er ganske effektivt, det er få ting som irriterer en rovviltjeger mer enn om hunden slipper losdyret. En TWC har ganske enkelt enorm lyst til å prestere og gir seg aldri før den lykkes.

Det er enkelt å høre hva som skjer i skogen ved å lytte til losen. En TWC loser med vanlige korte bjeff med noen skrik inni mellom, men når det blir stopp så slår dem over til mørk skjelvende tone som runger ut i skogen i lange ul og bjeff. Det er helt fantastisk å høre på!

En Treeing Walker Coonhound har også behagelig gemytt, den er lettlært og fungerer perfekt som en familiehund. Den er derimot ekstremt energisk og vil aller helst jakte hver eneste dag, så man er nødt å aktivisere den. Det er veldig mye hund for pengene og er man en jeger som bruker hund ofte så er dette drømmen. Hjemme er dem derimot rolig og lader batteriene til neste jakt, og de vil veldig gjerne ligge på sofaen.

TWC vs American Foxhound

TWC har mye til felles med American Foxhound, trolig fordi de TWC i utgangspunktet stammer fra American Foxhound. De er begge raske hunder med lette fine kropper, så når man skal velge mellom disse to rasene så er spørsmålet hva man skal jakte på. Hvis man skal jakte rev så ligger det litt i navnet at en American Foxhound vil gjøre jobben like bra som en TWC, men Walkeren har sterkere stand instinkt og blir stående ved hiet, eller i stålos. Alle som har jaktet rev og opplevd at støveren snur når reven går i hi vet hvor irriterende dette er, ofte har reven igjen stukket fra hiet før man kommer fram og andre ganger klarer man ikke å finne hiet. Walkeren har et sterkt stand instint og bedre psyke, så han vil bli der og holde viltet til eieren kommer fram. Ingen regel uten unntak, men dette er slik dem skal fungere og slik har vi også opplevd hundene.

American Foxhound har mye dårlige psyke når det kommer til storvilt som bjørn, gaupe, jerv og villsvin. Selvsagt finnes det American Foxhounds med tilsvarende psyke, det finnes kennel som Kettumiehen Kennel som kun avler sine hunder til jakt på store rovvilt. Jon Steinar er likevel ganske sikker i sin sak når han sier at TWC har sterkere psyke. Treeing Walker Coonhound er også flink å tresette vilt og holde viltet i et tre inntil eieren kommer å skyter den. I vanskelig terreng er TWC utrolig flink å komme seg fram, derav navnet Treeing Walker. Selvsagt har vi Plotthound som en sterk konkurrent til Treeing Walker Coonhound og den har psyke utenom det vanlige.

TWC vs Plotthound

Jon Steinar har både Treeing Walker Coonhound og Plotthound i hundegården. Det som taler for Walkeren er at de som regel har mye bedre labber enn en plott, så de blir ikke så fort sårbeint under jakten. Kroppen til en TWC tåler også mer løping og restituerer seg betydelig raskere, samtidig som rasen i seg selv er raskere enn Plotthound og mye lettere å dressere. Likevel er det mange Plotthounds som har bedre mot og med rette blodslinjer har en voldsom interesse for bjørn.

Heller ikke Plotthound kan registreres i Norge, men i Sverige kan man registrere den og stille på både jaktprøver og utstilling. Det er selvfølgelig en fordel, men det hadde selvfølgelig vært ønskelig at man kunne registrere hundene i NKK.

Jegertvillingene

Kristine Thybo Hansen eier en Treeing Walker Coonhound som har mer jaktlyst enn jegertvillingene til sammen. Ofte kan jentene dra hjem for å spise, drikke kaffe, dusje og se på TV mens hunden jager. Det er ikke unormalt at den jager 12 timer, men noen ganger kan den jage et helt døgn.

De fleste vet at jentene har mye erfaring med fuglehunder, men de færreste vet at de også har mye erfaring med drivende hunder. Kristine var med når Martin Brenne laget ”Revejakt i Norden” og der brukte de også en del hunder. Deretter fikk hun sin egen støver som hun kalte Njálla og senere har hun hatt en blandingsstøver. Nå har de som nevn Treeing Walker Coonhound som heter Twig. Vi spurte hva de syns om Treeing Walker Coonhound og svaret var ganske enkelt ”Ho e veldig skarp på rovvilt, rev, gaupe, jerv og mår liker ho veldig godt”.

Twig e veldig skarp på rovvilt, rev, gaupe, jerv og mår liker ho veldig godt.

Kristine forteller videre at Twig er ganske løs, den loser på ganske kalde spor og dette fører ofte til lange loser. Rekorden er 24 timer og det er vanlig med 12 timer, trolig fordi hunden er ekstremt sta som aldri gir seg om det blir tap. Som regel må de hente hunden til slutt om de fortsatt har henne på GPS’n og ellers får de bare dra hjem mens de venter på at hun skal dukke opp på GPS igjen. Jentene er meget fornøyd med Twig, det er en kjempe bra familie- og turhund i tillegg til jakthund. Den er behagelig og veldig snill, gjør ikke stort vesen av seg før det er tid for jakt.

Skal du satse på Treeing Walker Coonhound?

Ja, du skal satse på hunderasen om du driver på med rovviltjakt og ikke er opptatt av utstillinger, jaktprøver eller meritter. Det er en genial hund til alt fra rev til bjørn, og den har egenskaper som det er lett å verdsette.

Hvis du derimot er opptatt av utstillinger, jaktprøver og meritter så skal du satse på American Foxhound med linjer fra Kettumiehen kennel i Finland. Da får du hunder som er ekstremt sterke mentalt, det skytes en masse bjørn, ulv, rev, gaupe etc. for de.

Hvis det er ren bjørnehund du vil ha og likevel krever at hunden kan stilles ut, gå på jaktprøver etc. Da skal du skaffe deg en Plotthound! Den har rykte av å være ekstremt sterk mentalt og gjør som regel grundig jobb under jakt. Alt du behøver å gjøre er å stille ut og ta jaktprøver med hunden i Sverige.

Publisert 20 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Dunker – en Norsk rovvilthund?

Hvis man ønsker å begynne med rovviltjakt med hund så behøver man ikke å gå over bekken for å finne vann, fordi vi har en norsk hunderase som er utmerket til dette formålet. Vi snakker selvfølgelig om ekte norsk vare, nemlig dunkeren.

Dunkerringen

Det er kanskje ikke så enkelt å velge seg en annen rase når mange er hellig overbevist om at den rasen de har fra før er den absolutt beste, men det burde være lettere å velge norske råvarer i stedet for importvare. Velger man dunker som jakthund så har man også Dunkerringen bak seg og av personlig erfaring kan jeg si at det er uvurderlig støtte om man er fersk. Alle bildene i artikkelen kommer fra Dunkerringen og i tillegg har vi vært heldige å få snakke med noen rovviltjegere som utelukkende bruker dunker til rovviltjakt.

Fra første gang jeg så en dunker så har den vært en favoritt hva eksteriør angår. Når det gjelder jakt så har jeg alltid vært av den oppfatning at dunkeren er en ren harehund, men det har vist seg å være feil oppfatning. Det kan nevnes at fram til 1902 ble dunker og hygenhund benevnt Norsk Hare- og Rævehund, noe som viser at bruken av disse hundene til rovviltjakt var utbredt i tidligere tider. Også i dag er det mange nordmenn som bruker dunkeren som rovvilthund med stor suksess og det er kanskje ikke så rart siden det er en norsk rase som er avlet fram for norske forhold med bra hårlag og sterke poter. Dunkeren er også ofte blant de beste hundene i Norge når NM for harehunder arrangeres, så den står ikke tilbake for noen raser.

Det finnes derimot ingen rene reve- eller gaupelinjer, så man må velge valp etter foreldre med stor jaktlyst og deretter prege den på rovvilt fra den er liten. Dunkerringen hjelper deg som ønsker å finne en slik valp.

Rovviltjegere i Norge

Kim Rune Fiplingdal forteller at han valgte dunker fordi det er en Norsk rase med fantastisk gemytt, den går godt overens med andre hunder og er en jaktmaskin i skogen. Han bruker sin Ruff til gaupe- og revejakt, men legger enda til at det er en fantastisk harehund. ”Det er som om den er laget for norske forhold”, sier Kim Rune.

Han bor i en del av landet hvor han må jakte parallelt med reinsdyr og må noen ganger slippe hunden i nærheten av reinsdyr under skadefelling, og han setter uendelig pris på at den ikke viser noen form for interesse for reinsdyr eller elg. Den tar reve- eller gaupespor uten å bry seg om reinsdyra, ellers kunne de ikke ha brukt hunden i området. Vi i Norvilt har flere generasjoner erfaring fra reindriftsnæring og kan fortelle at det er få ting vi setter mer pris på en rovvilthunder som ikke forstyrrer reinsdyra.

Geir Lundsbakken driver også med dunker og det har han gjort siden 1985. I løpet av tiden har han hatt 6-7 dunkere og er veldig stolt over å være eier av en norsk rase. Å bruke den som revehund er derimot ikke så veldig vanlig og mange av den ”gamle skolen” syns ikke noe om at dunkeren jager rev, men slik tiden har endret seg så er det nærmest blitt et krav at den langbeinte harehunden også skal jage rovvilt. ”Revejakt er jo mer fart og spenning, ungdom liker sånt”, sier Geir.

Dunkeren er også dyktig på å nøste opp kalde spor, har god viltfinnerevne og finner reven raskt under søk. Kim Rune forteller at Dunkeren er utrolig flink å komme seg rundt hindringer som berg, gjerder og lignende. Under gaupejakt klatrer katten ofte opp steder hvor hunden ikke kan følge, men Dunkeren løser det ved å gå rundt. Noen støvere ville blitt stående under berget og så snudd tilbake baksporene til hundefører. Effektivitet er nøkkelordet, syns vi.

Hva med Dunkeren som bjørnehund? Vel, det er ingen kjente Dunkere som er blitt brukt som bjørnehund og Kim Rune mener det handler litt om at det ikke er lov å bruke drivende hund til bjørnejakt i Norge. Hygen er derimot litt av samme blod som Dunker, faktisk så nært at de til tider har blitt regnet som samme hunderase, og Ansgar Johannesens hygehund er det felt bjørn for i Sverige. Dunker kan trolig brukes til det meste av rovvilt med rett eier og rett preging fra den er valp, men med en forutsetning at man har rett individ å jobbe videre med

Dunkerens historie

Dunkeren er oppkalt etter kaptein Wilhelm Dunker som er stamfaren til rasen etter å ha krysset ulike støverraser i begynnelsen av 1800-tallet. Det er en middelstor og sterk hund med enorm jaktlyst. Det som eksteriørmessig gjentas hyppig er at Dunkeren er en robust hund med hardføre poter som tåler Norske forhold. Hva man bruker den til er avhengig av hva man preger den til og det er bare en myte at den er umulig å få klovviltren. Vi er rimelig sikker på at Dunkeren som nevnt kan brukes til hare-, reve-, gaupe- og bjørnejakt.

Som alle jakthunder med gedigen jaktlyst så krever rasen at man aktiverer den regelmessig, fordi ellers vil den ikke trives. Så lenge hunden får regelmessig mosjon og brukes aktivt så går den godt overens med barn og andre dyr. Under båndtvangstiden hvor man ikke kan jakte med hunden så er det viktig å trimme den regelmessig, noe som kommer jegeren til gode om man er i god form når jakten starter til høsten. Dette gjelder forøvrig jakthunder generelt, så det er ikke noe unikt ved Dunkeren, alle hunder behøver trening hele året.

Hygehund – en oppgradert Dunker?

Hygen er en Norsk rase som er veldig nært beslektet Dunker, faktisk så nært at noen tidligere nesten betraktet disse to rasene som samme hund. Det er likevel en egen rase og blir noen ganger nevnt i samtaler at den er et hakk skarpere enn Dunkeren. Om dette stemmer skal vi ikke diskutere, men Hygen er i alle fall brukt til bjørnejakt og også felt bjørn for. Vi skal skrive litt om Hygenhund senere, det er en minst like spennende rase som Dunkeren.

Tror du at Hygenhund er bedre rovvilthund enn Dunker? Si din mening under.

Publisert 15 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

FILM – Apporttrening med Parson Russell terrier

Vi planlegger å jakte and til høstens andejakt, men vi har ingen retriever som fungerer til formålet. Siden støveren ikke er veldig enkel å trene til dette formålet så forsøkte vi å trene vår Parson Russell terrier til retriever, og resultatet ser foreløpig bra ut. Se film under.

Utfordringen med terrier som retriever er at det tar den 2. sekunder å rive fugl i million biter. Hvordan er det man trener en terrier til å ikke rive ting i stykker? Legg igjen kommentar under om du har noen tips til oss.

Publisert 13 juni, 201611 april, 2018 av Ole Nils Ailo Siri

Hundeeiere med kjærlighet for dyr

De fleste hundeeiere har stor respekt for naturen og vil strekke seg langt for å verne dyrelivet mot unødvendig stress. Det er derfor at hundefolk passer så godt på sine hunder under båndtvangstiden. Likevel er det få som vet hvor små tiltak som kreves for å gjøre nytte der det behøves mest.

Respekt for lover og regler lokalt er viktig for hundeeiere, fordi alle vet at disse skal sikre dyrelivet lokalt under en sårbar periode. Det folk flest ikke tenker på er at hunder også er til trussel for dyrelivet utenfor båndtvangstiden, men heldigvis er det svært enkelt å lære hunden å vise respekt for utsatte dyregrupper.

Aversjonskurs for hunder

Aversjonskurs skal lære hunden at det å jage sau og reinsdyr ikke er akseptert. Når man har gjennomført aversjonskurs så får man noe som kalles for ”bufebevis” og denne beviser at hunden har gjennomført preventivt kurs av en ansvarlig hundeeier. Et slikt kurs arrangeres normalt av lokale foreninger og det er svært billig å være med, og best av alt det tar bare par timer og koster par hundre kroner.

Det gjør ikke at hunden viser respekt for alle dyrearter, men det er et meget godt tiltak som alle vinner på i det lange løp

Aversjonskurs kan arrangeres både med reinsdyr og sau, men i Norge er det ofte sau som brukes under slike kurs. Det har vist seg at det også kan fungere preventivt mot reinsdyr, men det beste er selvfølgelig å bruke reinsdyr under kurset for å være helt sikker.

Hvem behøver aversjonskurs?

Alle hunder som bor i områder med sau og reinsdyr bør ta aversjonskurs for å få et bevis på at den ikke utgjør en trussel. Det gir også hundeeier trygghet, så det er absolutt anbefalt at man gjennomfører aversjonskurs med alle typer hunder. Jakthunder som jakter i områder med sau og reinsdyr må også ha bufebevis.

Hvor finner man aversjonskurs?

De fleste lokale jeger- og fiskeforeninger tilrettelegger aversjonskurs for hunder lokalt. Det er enkelt å finne fram til foreningen nær deg: http://www.njff.no/fylkeslag/

Hund som hobby

Hvis man eier en hund så kan man ta det et steg videre ved å delta på forskjellige kurs som også senere kan være nyttig. Det finnes også mange hundefolk lokalt som kan hyres inn for å trene nettopp din hund helt spesifikke kunster og det er i praksis mulig å lære hunden hva som helst. Du kan lære den å finne sopp, apportere fugl, og alt annet man syns hadde vært moro. Det er få som vet at om man eier en labrador eller lignende så kan man bruke den på jakt med litt trening. Ja selv eldre hunder kan trenes til det, men det vil kreve noe ekstra tid og tålmodighet.

Eksempler på kurs man kan ta:

http://www.hundeakademiet.no/i/i.aspx?id=170
http://www.lundqvist-hundeskole.no/kurs/
http://www.anncathrinshundekurs.no/
http://oslo-hundeskole.no/

Du kan også gå til Google og søke hundeskole, hundekurs eller lignende for å finne enormt mange alternativer. Vi vil også oppfordre deg til å ta instruktørkurs slik at du kan videreføre alt du kan lokalt.

Publisert 30 mai, 201627 mai, 2016 av Ole Nils Ailo Siri

Trening av jakthund under båndtvangstiden

Båndtvang er både nyttig og godt, men for seriøse hundeførere føles den ofte som en nedtur. Noen sier at det kjennes som om båndtvang ødelegger alt man har jobbet med i løpet av sesongen, men det behøver ikke å være slik. Hvis man er litt smart så fortsetter man å fokusere hundetrening under båndtvang, fordi det er nettopp da man kan fokusere på ting som blir nedprioritert i løpet av jaktsesongen. Her er noen tips og triks til inspirasjon, vi håper at så mange som mulig legger igjen flere tips i kommentarfeltet nederst på siden.

Sykling på grusvei

For det første, hvorfor ikke asfalt? Å sykle på asfalt om sommeren er ikke spesielt lurt på grunn av hundepotene, men grusvei er komfortabel samtidig som det styrker hundepotene. Fordelen med sykling er at man kan holde såpass høy hastighet at hunden får bedre kondisjon, noe som må anses å være svært positivt for hurtig jaktstart om høsten.

Utstyr til sykling

Det finnes selvfølgelig flere typer sykler som gir litt forskjellig trening, men siden de fleste har trøsykkel så er det billigst å kjøpe hundemontasje/hundedrag fra kickbike.no. Det fungerer perfekt og gir mulighet til å styre farten selv, noe som lar deg tilpasse treningen slik du selv ønsker. Å kjøpe en sparkesykkel er selvfølgelig et alternativ, men det er litt dyrt og er ikke bedre enn vanlig sykkel. Tvert i mot! Du kan også kjøpe springer til sykkel, men disse er ofte dårlig. Tips oss om du vet om bra springer til hund.

Skogsturer med kløv

Hvilken argumenter finnes det for å trene hunden med kløv? For det første gir dette ganske annerledes trening som styrker muskulaturen betydelig og samtidig har du mulighet til å variere tyngde slik du ønsker. Hvis du ikke har fine grusveier å sykle på der du bor så har du kanskje fjell og natur som du kan utnytte, så da er hundekløv et alternativ du kanskje bør vurdere.

Valg av kløv

Det finnes forskjellige kløv som fungerer bra, men Laika kløv fra turbulent.no er anbefalt på grunn av slitestyrke, plass og komfort. Den passer veldig bra på støvere, men ser selvfølgelig ikke spesielt bra ut sammenlignet med mange andre kløv. Det finnes mange forskjellige typer kløv, du kan bruke internett til å søke «dog packing» og se hvilken kløv du liker best selv.

Trekking av bildekk

Hvorfor skulle man ønske å trene en støver slik? Å styrke muskulatur hos hunder kan være nyttig for å forbedre fysikken, formen og evnen til å arbeide hardt. Vi er ikke spesielt glad i styrketrening for hund, fordi vi har en enkel prinsipp om at hunden blir best trent ved å jakte. Når hunden jakter så tilpasser den over tid fysikken til å takle oppgaven. Likevel må man si at under båndtvangstiden så kan det være aktuelt å trene muskulaturen noe for å vedlikeholde, men det kan kanskje være lurt å begrense treningen noe. Det er i alle fall en meget god måte å tømme hunden for energi.

Det er lurt å bruke dekk når man skal trene hunden og det er fordi den ikke glir etter hunden i nedoverbakker. Det finnes noen som bruker andre vektredskaper og det er selvfølgelig valgfritt, men gamle dekk får en gratis hos dekkforhandlere og det fungerer perfekt til dette.

Preging på riktig vilt

Båndtvangstiden er perfekt til preging av hund på riktig vilt. Siden man må gå med hunden i bånd så får man bedre «teamwork» og har dermed mulighet til å gire opp hunden ekstra ved sporing. Vi monterer ofte MMS kamera ved siden av bilvei og kaster kraftfôr foran den inntil reven dukker opp. Deretter står man opp og går med hunden i sporline etter reven mens man skryter den til himmels. Siden man ikke har sporsnø så lærer man også å måtte stole på hundens nese og på den måten blir man mye bedre kjent med hunden. På sikt kan man også gi reven forsprang slik at hunden får trent på kaldspor og når snøen kommer så kan man gi den så mye forsprang at man får gå etter den inntil man får reven på beina.

Valg av MMS kamera

Det har dukket opp veldig mange viltkameraer fra forskjellige kjente og mindre kjente produsenter. Mye har virket bra ved første øyekast, men det er ikke alle kameraer som takler å stå ute hele året, 60 grader temperaturforskjell, fuktige omgivelser etc. Av alle typer kameraer vi hittil har hatt så er det Scoutguard som har vist seg å være den man kan stole mest på. Vi kjøpte en Scoutguard og deretter en kopi av samme fra netthandelen.no. Det er samme kamera, vi kan ikke se noen forskjeller på disse, og faktisk var det den med Scoutguard merket som streiket først. Dessuten koster den mye mindre hos netthandelen, så det er bare å by i vei.

Kaldspor

En hund som klarer å følge kalde spor, altså gamle spor, er en veldig god hund. Vi syns det er viktig at hunden følger spor inntil den tar ut reven, men det er ikke alle hunder som takler det så bra. Dessuten er det noen raser som anses å være bedre på kalde spor, men ofte får man en hund som jager noe saktere. Når du har trent hele høsten å spore rev på barmark så kan du gi reven 1. time forsprang når sporsnøen kommer og deretter spore den inntil dere tar opp reven, fordi det gjør at hunden forstår at hvis man følger kalde spor så finner man reven til slutt. Senere kan du gi reven 2. timer forsprang osv. Det er mye arbeid, men det er veldig viktig om en ønsker en veldig effektiv hund.

Publisert 23 mai, 201616 mai, 2016 av Ole Nils Ailo Siri

7 tips til rovviltjegeren

Når Ante fra Kautokeino skal diskutere rovvilthunder med Ola fra Kongsvinger så blir de aldri enige, men det morsomme er likevel at begge har rett. Det finnes ingen fasit på hvilken hunderase som er best til rovviltjakt, men likevel blir diskusjonen svært het til tider. Dette innlegget handler om erfaringer og tanker fra forskjellige støver eiere.

Takk til Sten Erik Hagen, Ariel Thorkildsen, Robin Hansen, John Inge Tollefsen, Joachim Nordnes, Lars Christian Brandstad, Erlend Sandberg, Jan Erik Vik, Frode Skjærbekk, Kjetil Strand og alle andre for bidrag på Facebook. Det er utrolig givende å diskutere hunder med kompetente personer.

1. Nettverk og kunnskap

Kunnskap er makt også i hundeverden, dette er de fleste veldig enige om, fordi du behøver kunnskap for å finne DIN rovvilthund. Å tilegne seg kunnskap om hunder er viktig, alle bør ta seg tid til det og lese med åpent sinn, fordi det er ikke alltid at kompisen din vet best. Man behøver ikke å avfeie tips og triks, det er viktig at man vet at folk har forskjellige meninger og erfaringer, det handler ikke om «rett og galt».

Bruk internett

Søk på internett om de forskjellige hunderasene, fordi det gjør deg bedre rustet til å stille gode spørsmål til raseringene og Facebook. Lær deg det grunnleggende på egenhånd, fyll på med det du får fra andre og bruk raseringene for å fullføre puslespillet. Selv om folk diskuterer heftig på internett så er det ofte slik at begge har rett i sine påstander.

Facebook

Finn grupper som brukes av folk som driver med hund. Det finnes veldig mange Norske grupper om revejakt, hunderaser, hihunder osv. Der kan man spørre og grave, folk er glade for å kunne hjelpe, disse gruppene er svært nyttig. Det er likevel viktig å ha et visst filter fordi der er mange som kun er ute etter å rakke ned på andre raser, utvalgte personer osv.

Raseringer

Raseringer eller raseklubber har ofte egne kontakter for rovviltjakt. Å kontakte disse er veldig smart, både for å få informasjon om planlagte kull og for å kunne stille spørsmål om rasen. Selv om raseringene ikke representerer et upartisk syn på hunderaser, så kan de svare på spørsmål om den aktuelle rasens styrker og svakheter.

2. Få tak i valp

Når du endelig skal skaffe deg valp så er det likevel en rekke faktorer som du må overveie. Ingen kan svare for deg eller gi deg eksakt svar på hva du behøver, fordi det er kun du som vet hvordan du jakter. Noen er av den oppfatning at man gjør lurt i å være med på jakt med forskjellige raser før man bestemmer seg, mens andre er av den oppfatning at det ikke spiller noen rolle hvilken rase du velger, men alle er enige om at det kun er du selv som vet hvilket verktøy du har bruk for.

Hunderaser

De Nordiske rasene skrytes av å være svært gode hunder til rovviltjakt, men det er særlig Schillerstøver som mange mener er den beste revehunden. Man må likevel ta høyde for at både American Foxhound og Russisk Støver er raser som hevder bra som rovvilthunder, det skytes enormt mye rovvilt for begge rasene. Normalt representerer den Russiske støveren en meget rask hund som også av naturlige grunner kan benytte synet og jage på overvær, trolig fordi den har verdens raskeste jaktmynde Borzoi og Vestsibirsk laika i blodet. Snittfarten på Riistakairan Saana ble målt til over 30km/t på hare(!), dog over bare par timers drev men likevel betydelig snittfart. American Foxhounds fra Kettumiehen kennel har også rykte på seg å være fantastiske revestøvere, de jobber fantastisk på kalde spor og gir seg aldri.

To spennende raser for folk som ikke har hihund er Plotthound og Schillerstøver. Begge jager sakte (normalt) og er veldig løs(som regel), så man får fine drev oppå bakken. De er også kjent for å ha stor jaktlyst og kapasitet, noe som kan være svært aktuelt for deg som ny rovviltjeger. Det er likevel mange Schillerstøvere som er ufattelig raske, så det finnes på en måte ingen fasit på dette.

Finskstøver og nordiske støvere generelt kan også være sikre å satse på, de jager nesten uansett og som regel hva som helst. Det som er bra med disse er at når de bruker nesen så er alle andre sanser nesten borte, noe som gjør at de nesten aldri blir lurt av reven. Problemet er derimot det at de ikke sanser ulven før det er for sent, noe som kan være svært negativt, men for oss i Nord er ikke det et problem foreløpig. Det er i alle fall en ting som er helt sikkert, de Nordiske støverne har jaktlyst som er helt fantastisk.

Jeg personlig skulle ønske flere ville satse på våre fantastiske Norske raser Dunker og Haldenstøver, fordi begge er fantastiske jakthunder på alle måter. Spesielt finner jeg Dunker å være interessant på grunn av dens sterke poter, vanvittig jaktlyst og utholdenhet.

Rask og trang støver

Noen sverger til raske og trange støvere, altså hunder som jager raskt og kun loser (bjeffer) når den er nært reven. Det fører som regel til at reven går i hi og jakten blir derfor effektiv hvis en har tilgang til hihund. Har man ikke tilgang til hihund så er denne type støver litt vanskelig å jakte med.

Treg og løs støver

Noen sverger til hunder som er løs og jager sakte, fordi da holdes reven oppå bakken så lenge som mulig. Det gjør at man ikke er like avhengig av hihund og det kan være lettere å jakte alene, men det finnes likevel ikke et universalt svar til hvilken type hund man skal velge.

Jaktprøver og utstilling

Raske og trange støvere får ofte ikke premieringer på jaktprøver, fordi reven som regel går rett i hi, mens langsommere løse støvere enkelt oppnår premiering. Begge hunder er like gode, men mange jegere nekter å kjøpe premiert revehund fordi det (som regel) betyr at hunden er tregere og løsere. Andre sverger til jaktprøver og bruker det alene som referanse når de leter etter valp. Uansett hva du gjør så anbefales det at du stiller på utstilling slik at du får vurdert hunden iht. Rasestandard.

Det kan også være en god idé å stille på jaktprøve for å få vurdert jakt egenskapene, fordi det er fint om de gode hundene blir brukt til avl for rasens skyld. For å gå jaktprøve så må du først på utstilling, men om alt dette kan du lese på nkk.no

3. Grunnleggende dressur

Å trene valp er utrolig frustrerende, men det er da man kan forme hunden slik man ønsker. Tenk deg å lære noen som ikke forstår et eneste ord av hva du sier? Det finnes mange meninger om hvordan man trener valp og hva som er nødvendig dressur, men vi skal kun nevne det mest nødvendige.

Innkalling

Å kunne kalle inn en hund fra los er en uvurderlig egenskap, men det krever at du legger mye arbeid på innkalling daglig. Et triks kan være å bruke fløyte hver gang du skal mate hunden og hver gang du kaller den inn fra skogen, noe som vil gjøre at hundens naturlige overlevelsesinstinkt oppfatter fløyta som nødvendig for overlevelse. Husk å alltid gi ”hundegodteri” når du kaller inn hunden og bruk alltid samme fløyte slik at hunden kjenner igjen lyden. Hvis du gjør grundig arbeid så kan du kalle inn hunden på flere kilometer, men for å være ærlig så har jeg kun sett en hund som kom inn uansett avstand og selv om den var i los.

Bilkjøring

De fleste må kjøre bil for å komme ut til jaktområdet og derfor er det viktig å gjøre hunden komfortabel med bilkjøring. Ha valpen ofte med på bilturer og lær den at bilkjøring betyr jakt, slik at den ikke spyr i bilen hver gang du skal på jakt senere. Noen går så langt at de kjører 30 meter med hunden før de skal gå tur, fordi da oppfatter hunden bil som «turgåing» og alle hunder elsker å gå tur.

Lyder og mennesker

Veldig mange hunder reagerer på lyder, men dette kan man trene de til å takle. Utsett hunden for forskjellige lyder mens den er valp. Det samme gjelder mennesker, la hunden bli kjent med mennesker slik at den ikke blir nevøs når den møter fremmede.

Andre dyr

Ofte må hunden omgås andre hunder og derfor kan det være lurt å vende hunden til det slik at den ikke blir nervøs når den møter andre hunder. Nervøs hund kan bite fra seg og det kan utarte seg til et problem på sikt, så la hunden møte andre hunder. Hvis du har andre husdyr så er det greit å la hunden vende seg til disse, fordi om den får møte katten først når den blir voksen så ender ikke dette godt for katten.

4. Skogsturer for godt frisøk

Når man trener valp eller unghund så får man som regel en overdose av friluftsliv, men det er viktig at man bruker mye tid i skogen med hunden. Hunden må bli kjent med lyder og lukter, den må bli trygg på seg selv, den må bli selvstendig.

Hvorfor frisøk er viktig

En god hund er dyktig å søke etter vilt i terrenget og til dette kreves en selvstendig hund med godt søk. Hva som kan kalles et godt søk er avhengig av hvem du spør og hvordan personen jakter, men en støver bør vel søke til den finner vilt og dette betyr mange ganger at den må jobbe 1,5km fra hundefører. Noen hundeførere ”fører” hunden hele veien til den finner spor og det fungerer også bra om en liker å gå mye.

Vandring med hund

Hvis man går i skogen med hunden løs så vil hunden automatisk søke hyppigere inn for å lokalisere hundefører, ergo den vil få trangere søk. Hvis man aldri går noen steder så vil hunden på sikt få enormt bra søk, den er trygg på at den vil finne deg samme plass om 2-3 timer. Det er litt delte meninger om søk, men godt søk er i alle fall viktig etter vår mening.

Å slippe på spor

Noen slipper hunden på ferske spor hele tiden og det fungerer ofte på revejakt, mens andre tvinger hunden å finne spor selv. Gir man hunden ferske spor ofte så vil den aldri lære å søke bra, men så er det slik mange ønsker at hunden deres skal være.

Man kan ta med seg bøker eller nettbrett til skogen, så kan man lese eller se på film mens hunden søker. Hver gang hunden kommer innom så overser man den helt. Etter ca. 2 filmer kan man koble hunden og dra hjem. På sikt vil hunden finne vilt i løpet av kortere og kortere tid, så man vil ikke komme seg igjennom en film.

5. Preging på ønsket vilt

Preging av hund er viktig, fordi selv om foreldrene og hele stamtavla er revehunder så kan din valp jage hare om du lar den. Det er viktig at man arbeider sammen med hunden og viser den hva man vil at den skal jage. Hvor lenge skal man prege hunden? Det finnes ingen riktig svar på dette, men du kan prege hunden jevnlig hele livet om du ønsker. Manglende preging kan derimot slå uheldig ut.

Sporline

Sporsnø er hundeførers beste våpen, fordi når det har snødd om natten så kan du finne ferske revespor om morgenen og deretter gå med hunden i sporline etter sporene. Gi hunden ros hele veien slik at den forstår at dette er riktig. Du kan forsøke å forfølge reven til den er på beina, til dere tar den igjen, så har du muligheten til å gire hunden opp til bristepunktet.

Hundefôr ved veien

Et triks er å kaste hundemat fra bilvinduet et sted hvor du vet reven krysser veien. I løpet av kort tid vil reven vende seg til at der er mat og søke dit hver eneste natt. Siden du aldri går ut av bilen så vil den aldri mistenke noe, fordi der er ingen menneskelukt. Til slutt vil den ha dagleie kort avstand derfra og da har du laget deg det perfekte jaktområdet.

Sett opp viltkamera der hvor du kaster hundemat, da får du bilde umiddelbart på telefon når reven kommer og da kan du slippe hunden på rykende ferske spor. Senere kan du gi reven større forsprang slik at sporet blir kaldere og slik kan du lære hunden å gå på kalde spor til den finner reven. Du kan også bruke områder som utgangspunkt ved slipp siden reven ofte ligger i området.

Lek og moro

Det å leke med hunden og gir den opp er positivt, fordi når du mestrer det så kan du gjøre det på revespor og på den måten blir det lettere å gire opp hunden på riktig vilt. Et triks er å binde revehale på veistikke og la hunden jage den mens du roser den. Samhold og samarbeid med hunden er viktig, man lærer å forstå hverandre på et helt nytt nivå. Husk at du må gjøre det på din måte, slik du føler blir riktig for deg, men husk at hunden som regel blir akkurat like giret som du er.

6. Lær å vinne på tap

Veldig mange ferske rovviltjegere tror at hver gang hunden snur så er det fordi reven er gått i hi, men oftest mister hunden sporet og klarer ikke å løse utfordringen. I stedet for å skylde på at man ikke har hihund så kan man gå dit hunden tapte reven sammen med hund i bånd, så kan man sitte der til hunden finner ut av det og gjenopptar losen. Noen ganger vil den ikke finne ut av det, mens andre ganger løser hunden dette. Noen ganger har reven faktisk gått i hi og hva er bedre enn å få det bekreftet.

Lær deg å vinne på tap, ta det som hundetrening når hunden taper reven. Ta deg tid til dette, det er viktig trening for hunden. Bruk jervenduken mens du lar hunden finne ut av det, fordi i begynnelsen kan det ta lang tid før den skjønner dette.

7. Teknisk utstyr

I vår tid er tekniske hjelpemidler viktig, men ikke alt er nødvendig. Det kan også være mye å velge mellom, men det er ikke alt man behøver. Der er par ting som er vanskelig å klare seg uten, men selv disse kan man leve uten.

Hundepeiler er viktig, det er vanskelig å jakte uten og spesielt på revejakt. Den vanligste hundepeiler er Garmin astro, men nå er det kommet mange nyere systemer som fungerer like bra om ikke bedre. Et av systemene vi benytter er B-Bark og den er meget bra på alle måter, men behøver sterkere konkurranse for å få fart i utviklingen av programvarene. Det er litt dårlig per dags dato og utviklere er noe passiv, så her finnes det stort forbedringspotensial. Fordelen med B-Bark i forhold til Garmin er at alle med mobiltelefon kan følge hundene og hele jaktlaget, mens Garmin ikke behøver mobildekning for å fungere.

Jaktradio er viktig om du jakter sammen med andre, men husk å skaffe deg enten hørselvern med kobling til radio eller øremusling. Å bruke radioens høyttaler under rovviltjakt er det dummeste man kan gjøre, reven hører den lyden og avslører din posisjon umiddelbart.

Publisert 16 mai, 20168 juni, 2016 av Ole Nils Ailo Siri

Doberman – et brutalt rykte blir mer brutalt

Doberman er en brutal vakthund som enten er fryktet eller elsket av folk, dens rykte gir mange gåsehud, men HolHound kennel har tatt dette ryktet til et helt nytt nivå og det er få som klarer å forestille seg på hvilken måte. Vi snakket med Erik fra HolHound kennel og vi har fortsatt gåsehud.

De fleste av oss kjenner Dobermann som en av de råeste vakthundene som finnes. Den ble avlet i Tyskland for å beskytte eieren og hans interesser, noe som den også gjorde med stor suksess. Alle med vettet i behold ville ha nølt med å bryte seg inn i et område som er voktet av Doberman, fordi man vet at dette ville ha fått fatale følger. En liten Tysk jaktterrier på 7-8 kilo kan gjøre enorm skade om den vil og så kan man forestille seg hva en 45 kilos tung muskelbunt kan gjøre om den er i rette humøret. Går den i forsvarsmodus så bør man vike, alltid, den liker ikke fremmede for å si det pent. Enkelt og greit kan man si at Doberman er en vakthund fra øverste hylle. Erik er enig i at dette er den råeste vakthunden som finnes, men han mener at den er råest på mange andre måter også.

HolHound kennel

HolHound kennel eies av en Svensk-Amerikaner som heter Erik og bor i Orsa (Sverige) med sine hunder. For mange år tilbake fikk mannen en idé om at han skulle bruke sin Doberman til jakt og det værste (eller kanskje det beste?) er at han har lykkes utrolig bra med sitt prosjekt. Det er trolig få rasehunder som kan konkurrere med Erik sine hunder når det gjelder rovviltjakt og det er ikke vanskelig å forestille seg hvorfor reven løper for livet når Erik er på jakt. Likevel er det litt vanskelig å forestille seg en Doberman på jakt og enda vanskeligere å forestille seg hvordan han fikk idé om å bruke den til jakt.

Hvordan han kom på ideen om å bruke Doberman til rovviltjakt er noe uvisst, men det er som om vi i Nord fant på å bruke en Lapphund til fuglehund. Alt er vel mulig, men det krever et stort mot å satse på det. Erik lykkes som sagt med sitt prosjekt og nå driver han å avler solide jakthunder til folk.

Doberman – Spesialist på rovvilt?

Erik sier selv at han avler på spesialister, at han utvikler hunder til sitt bruk, noe som minner meg om Robert Salamonsens sin tankegang. Papirer fra Kennel klubb betyr ingenting for han, alt handler om den ultimate jaktmaskinen. Alt handler om effektivt verktøy til rovviltjakt. Hans hunder loser på spor, men oppleves som ganske trange og dette høres ut som musikk i rovviltjegerens ører. Den holder høy hastighet og viker ikke unna for noe, så man kan ikke stille spørsmål ved hundens jaktlyst eller rovviltskarphet.

Han tok over sin første Doberman som 1. år gammel og han var den 5. eieren av den hunden som alle hadde gitt opp. Han testet den først på grevling i bur og hunden eksploderte umiddelbart, dette var hennes kall. Deretter trente han hunden til å jage rev og det fungerer fantastisk, hun tok ofte igjen reven kjapt og når reven var så heldig å komme seg i hi så voktet hunden hiet til Erik kom. Doberman tispa støter på fot og loser bra når den har kontakt med reven, men er helt stille om det blir tap og fungerer dermed utrolig bra til rev.

HolHound kennel har i senere tid begynt å blande Russerstøver, Finskstøver og Doberman. Det er en videreutvikling av hans Doberman jakthunder, en oppgradering om du vil, hans blandingshund Hank er nå 10 måneder gammel og 71cm høy. Hunden er over 40 kilo tung allerede og vil trolig bli enda større, så vil trolig bli et mareritt for rovvilt. Han har nylig kjørt samme parring for å skaffe valper til de mange rovviltjegerne i Norden.

Selv om blandingene er en stor suksess så vil han bringe mer Doberman i blodet til framtidige kull, så han planlegger å kjøpe en Doberman tispe som han trener på rovvilt. Dette ligger litt fram i tid, men når man avler gode hunder så bør man tenke langsiktig.

Lyst på en valp?

Kennelen har ikke egen nettside, men man kan finne han på Facebook om man ønsker å kontakte han. Han forventer valper i løpet av sommeren.

Selv om Doberman har et rykte som en brutal vakthund, så har HolHound kennel bevist at de er vanvittig gode til rovviltjakt. Hans hunder får valper snart hvis du er interessert, bare søk HolHound kennel på facerbook.

NYHETSBREV

Ta kontakt

nyttige lenker

Facebook FEED